Kort sagt, tirsdag 9. desember
Velferd levert av private. Forurenset veivann. Dette er dagens kortinnlegg.
Forurenset veivann – hva er alternativet?
I en Viten-artikkel i Aftenposten 26. november drøfter seniorforsker Sondre Meland konsekvensene av å etablere rensedammer for forurenset vann fra vei. Det stilles spørsmål om det er lurt å etablere slike økosystemer for vannbehandling når dyreliv samtidig utsettes for miljøgifter som kan skade arvestoff og akkumuleres i næringskjeden.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har forsket på naturbaserte rensemetoder i over 30 år. Naturlige våtmarker er viktige landskapselementer som kan ha en positiv effekt på vannkvalitet. Det er de naturlige renseprosessene vi etterligner og forsterker i konstruerte våtmarker. Mange av miljøgiftene tas opp av plantene, brytes ned i rotsonen eller sedimenterer på bunnen av våtmarkene. På denne måten hindrer vi at giftstoff sprer seg nedover vassdragene.
Avrenning av miljøgifter fra vei er ikke lett å rense, og dette aspektet savner vi i Melands artikkel. Ved å holde tilbake hoveddelen av en forurensning på et avgrenset område hindrer vi at giftstoffer slipper ut i vassdrag og spres over større områder, med tilsvarende større antall organismer som påvirkes.
Det viktigste er selvsagt å unngå at det produseres og benyttes produkter med miljøgifter som kan ende i vannforekomstene og tas opp av organismer. Før vi kommer dit, kan et annet tiltak være å gi forurenset veivann en forbehandling i et lukket system før det går ut i våtmarken, men dette vil nok fordyre behandlingen.
Ulempene som disse renseanleggene kan medføre, bør derfor vurderes mot nytten. Konstruerte våtmarker kan ikke bare rense forurenset vann, men kan også gi økt biologisk mangfold, flomdemping og estetiske opplevelser. Vi mener våtmarksrensing totalt sett må regnes som positivt for natur og miljø, men at fortsatt forskning på dette tiltaket er viktig for å redusere bivirkninger og intensivere renseeffekten.
Trond Mæhlum, seniorforsker, Norsk institutt for bioøkonomi og Eva Skarbøvik, avdelingsleder, Norsk institutt for bioøkonomi
Påstander om Unicare stemmer ikke
I Aftenposten 4. desember påstår Bjørnar Moxnes at Unicare tjener penger ved å presse ned pensjon og lønninger til ansatte. Han viser til lønnsforskjellene på Uranienborghjemmet før og etter rekommunalisering. Unicare har aldri drevet Uranienborghjemmet, og vi tjener ikke pengene våre gjennom å presse pensjon og lønninger ned.
På lik linje med andre seriøse bedrifter i Norge har Unicare tariffavtaler hvor arbeidsgiver og arbeidstager er kommet til enighet om lønn og pensjon. Unicare har konkurransedyktige pensjonsavtaler for våre medarbeidere i KLP, og våre sykepleiere har identisk pensjonsavtale med sykepleiere i kommunen. Vår praksis er i henhold til det norske trepartssamarbeidet. Moxnes bør holde seg for god for å karakterisere dette som sosial dumping.
I Dagsnytt 18 27. november ble det opplyst at Unicare har tjent 74 millioner i løpet av de årene vi har drevet eldreomsorg for Oslo kommune. 74 millioner i fortjeneste på 2400 millioner i omsetning tilsvarer 3 prosent i driftsmargin og er marginalt: En økning i sykefraværet fra 3 til 8 prosent vil spise opp hele fortjenesten. Samtidig har vi årlig spart Oslo kommune for cirka 160 millioner kroner.
Gjennom god ledelse skaper vi gode arbeidsforhold for ansatte, som igjen gir lavt sykefravær og reduserer antall hull i turnus, minker bruken av dyr overtid og holder brudd på Arbeidsmiljøloven på et lavt nivå. Slik skapes god kvalitet – det aller viktigste for oss – og fortjeneste. Og slik skaper Unicare samfunnsverdi – fortjenesten som tas ut er mye mindre enn verdien som skapes for samfunnet.
Christoffer Sundby, konsernsjef i Unicare
