Debatt

Norge trenger Rask psykisk helsehjelp | Dyregrov, Hovgaard, Bjørnsund, Berge og Sandvik

  • Kyrre Dyregrov
    Psykolog, Øygarden Rask psykisk helsehjelp
  • Hektor Hovgaard
    Psykolog, Kristiansund Rask psykisk helsehjelp
  • Linda Bjørnsund
    Sykepleier, Bardu Rask psykisk helsehjelp
  • Torkil Berge
    Psykolog, Nesodden
  • Eigil Sandvik
    Lege, tillitsvalgt for fastlegene i Kristiansund
Regjeringen må satse mer på vellykkede lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp, skriver innleggsforfatterne.

Man må ikke ta bort tilskuddsordningen, men heller øke tilskuddsbeløpet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er økt oppmerksomhet i mediene på psykisk helse, på depresjon og på risikoen for selvmord.

I en engasjert kronikk i Aftenposten 16. januar trekker statsminister Erna Solberg frem Rask psykisk helsehjelp (RPH) som et viktig tilbud. Derfor er det uforståelig at det nå varsles en nedtrapping av oppstartstilskudd til kommunene for nettopp dette tilbudet.

For behovet er stort. Om lag en fjerdedel av oss utvikler en angstlidelse i løpet av livet og en femtedel depresjon. Vi ser en økende grad av unge uføre grunnet psykiske lidelser.

For mange kan plagene begynne i det små, men over tid føre til frafall fra arbeid og studier.

Les også

«Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. | Erna Solberg

Vellykket lavterskeltilbud

RPH er et gratis kommunalt lavterskeltilbud, tverrfaglig sammensatt, som gir et variert tilbud med veiledet selvhjelp via både nettbaserte tiltak, mestringskurs og samtaleterapi, bygget på ulike former for kognitiv adferdsterapi.

Målgruppen er personer over 16 år med angstlidelser, depresjon og søvnproblemer.

Folkehelseinstituttets evaluering av RPH i de første 12 kommunene viste høy brukertilfredshet og at seks av ti pasienter ble regnet som friske etter korttidsbehandling. En randomisert kontrollert studie av Folkehelseinstituttet viste betydelig bedre resultater hos dem som mottok hjelp i RPH, enn i de ordinære hjelpetjenestene.

For fastlegene, som er under et stort arbeidspress, er tjenesten et kjærkomment supplement.

Fastlegene i Kristiansund uttaler: «RPH gir god opplæring og kompetanseheving til pasientene både slik at de kommer seg gjennom den aktuelle situasjonen og blir bedre rustet til å møte senere episoder med psykiske vansker.» NAV i Kristiansund skrev tilsvarende at tilbudet er viktig for å redusere langtidsfravær.

Les også

Forsker ber mediene skrive mindre om unges psykiske helseplager. – Jeg lurer på om det er blitt kult å ha det vanskelig

Ettertraktet av kommunene

Kommunene som har fått støtte fra Helsedirektoratet til å sette i gang med RPH, er svært fornøyde og har videreført tilbudet. Derfor er det synd at helsemyndighetene ikke satser mer for å gi startstøtte til flere kommuner.

Til nå har 62 kommuner og bydeler fordelt på 58 team etablert et slikt tilbud. Ved søknad om å bli med i den treårige tilskuddsperioden i 2019 fikk 33 kommuner avslag. Kun fem nye kommuner fikk tilskudd.

I statsbudsjettet for 2020 er bare 22 millioner kroner satt av til kommuner som vil satse på RPH, slik at bare et lite mindretall får støtte. På toppen av det hele er det gitt signaler fra departementet om å ta ned tilskuddsmidlene til RPH!

Politikerne må på banen

Psykisk uhelse har sammensatte årsaker, og vi må jobbe mot sammensatte løsninger, på system- og individnivå, og med både forebygging, for eksempel tiltak rettet mot elever i skolene og for å motvirke ensomhet, og veiledet selvhjelp og behandling i primærhelsetjenesten.

Regjeringen må satse mer på vellykkede lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp.

Man må ikke ta bort tilskuddsordningen, men heller øke tilskuddsbeløpet slik at alle kommuner som ønsker det, får starthjelp til å etablere et tilbud som har dokumentert nytteverdi for brukerne.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Depresjon
  2. Psykisk helse