Debatt

Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann.

  • Gunhild Alvik Nyborg
    Lege og forsker, PhD, Exam.oecon.

Den beste måten å unngå senfølger etter koronaviruset er å hindre viruset i å spre seg, skriver Gunhild Alvik Nyborg. Bildet er fra åpningen av ny testestasjon i Bergen havn 26. august. Marit Hommedal / NTB scanpix

Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten 30. august hevder legene Andreas Pahle og Henrik Vogt at «skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir (...) en pandemi av kroniske symptomer og uførhet».

Påstanden begrunnes med den kjente «noceboeffekten». Den kan kort beskrives som at negative forventninger i seg selv kan gi redusert effekt av behandling eller mer negativ utvikling i helsetilstand.

Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om. Men kronikken er ikke balansert.

Spekulasjoner og anklager

Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager. Leseren får inntrykk av at organiske senskader etter covid-19 er av underordnet betydning, og at smitteverntiltakene er overdrevet. Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst.

Dette er svært uheldig i en situasjon der myndighetene arbeider hardt for å samle støtte for smitteverntiltak som krever mye av oss alle.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og forsker. Privat

Pahle og Vogt viser også til kronikken «Nå blinker det rødt» i VG 11. august, der vi var ti leger og professorer som ba om strengere tiltak for reisende. De skriver at vi « ... spiller i mangel på store dødstall på frykten for senskader».

Men på verdensbasis er det nå over 840.000 registrerte dødsfall av covid-19, til tross for at bortimot alle land i verden gjennomfører ekstreme smitteverntiltak. Uten disse ville antallet døde være mange ganger høyere. Antall smittede er beregnet å øke med 38 prosent daglig i en situasjon uten tiltak.

Vi her hjemme har gjort mye riktig, og slik vært et av landene i verden som har klart oss best hittil. Det er ikke et argument for at de tiltakene som har gitt et så godt resultat, ikke har vært viktige.

Senskader med organiske funn

Alvorlig er det når Pahle og Vogt bruker samme type ordbruk på syke menneskers opplevelser: «En slik gruppe (krever) å bli trodd på at årsaken er «det kraftfulle viruset» og ikke angst.» Setningen er ikke verdimessig nøytral – forfatterne antyder at dette forklares med angst, og at viruset er ufarlig. Det kommuniseres ikke direkte, men leserens underliggende forståelse påvirkes like fullt.

De er også bekymret for symptomer som « ... ikke kan forklares av en tilsvarende «objektiv» skade». De viser til eksempler fra myalgisk encefalopati (ME), som kjennetegnes nettopp ved fravær av klare objektive funn.

Men covid-19 er en annen sykdom, forårsaket av et helt nytt, immunologisk spesielt virus, som gir uvante symptombilder. Forskningsrapporter på senskader etter covid-19 handler overveiende om påvist organskade, som skader på sentralnervesystem, lunger og hjertet. Man undersøker om viruset i sjeldne tilfeller kan skade hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen og forårsake diabetes hos barn.

Dette er senskader med organiske funn, der pasientens mentale innstilling nok er av underordnet betydning for forløpet. Det er derfor ikke riktig at det som omtales som senskader etter covid-19 pr. i dag, ser ut å være skader som mest er av psykisk art. Og det er uheldig at kronikken formidler dette budskapet.

Ulmebrannen vi må hindre

Vi må være bevisst i vår kommunikasjon. Men vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer.

Vi som vet, har en moralsk plikt i å fortelle: Dette viruset spres ikke i bølger, men som en brann. Det ulmer. Den beste måten å unngå senfølger etter koronaviruset, organiske eller ikke-organiske, er å hindre viruset i å spre seg. Da må folk vite hvorfor og hvordan man best beskytter seg. Kunnskap gir trygghet og kontroll, og kan forebygge angst. Hittil har strategien gitt svært gode resultater her hjemme.

Pahle og Vogt ønsker at aktørene i dette er bevisst sitt etiske ansvar i sin formidling. Det samme ansvaret må gjelde også når man omtaler noceboeffekter.

Det siste vi trenger nå, er polarisering mellom gode krefter som alle strever for samme mål: Å minimere skadevirkningene av pandemien. Denne gangen var det argumentasjonsteknikken det sviktet på hos Pahle og Vogt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    I vaksinekappløpet kan «Norge først» bety «Norge sist»

  2. Les også

    Smittevernansvarlige i norske helseforetak gir full støtte til Folkehelseinstituttet

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Angst
  4. Virus
  5. Pandemier
  6. Symptomer

Koronaviruset

  1. NORGE

    Dette er landets fremste smittejegere. De har hjulpet kommunene med 52 utbrudd på syv uker.

  2. NORGE

    Forskerne oppdager stadig flere varianter av viruset. Hva betyr det?

  3. VERDEN

    Ny dansk koronastudie viser overraskende tall

  4. KOMMENTAR

    Smitten øker. Myndighetene mumler om en app. Igjen.

  5. NORGE

    Utviklingen i Oslo bekymrer helsemyndighetene

  6. VERDEN

    Madrid blir delvis koronastengt