Kort sagt, torsdag 19. mars
Solidarietet i krisetid. Studenter og dagpengeordningen. Dette er dagens kortinnlegg.
Vil vi klare å være solidariske?
I lys av dagens situasjon, hadde jeg behov for å dele noen refleksjoner:
Jeg skulle organisere køen for sanitærartikler. Den blå containeren hadde et begrenset utvalg. Køen var uendelig lang. Vi visste det ikke ville holde til alle.
Dopapir, bleier, bind, såpe. De i køen hadde ikke hatt tilgang på dette på mange uker.
Det var påsken 2016. Jeg jobbet som frivillig i en flyktningleir på havnen i Pireus, rett ved Athen. Tusenvis av mennesker bodde i små sommertelt rett på bakken. Dagene besto i å stå i kø. Kø for frokost, kø for te, kø for klær, kø for sanitærartikler. Jeg levde en gang som deg, husker jeg en kvinne sa til meg på perfekt engelsk.
Jeg husker hvor irritert jeg ble i den køen. Kunne de ikke bare stå rolig? Vente på tur? Kunne de ikke bare slippe de gravide foran seg, eller barnefamiliene? Kunne de ikke ta litt mer hensyn? husker jeg at jeg tenkte. Jeg kjeftet på en eldre kvinne som prøvde å snike i køen. Jeg har mange ganger tenkt på den kjeftingen, tenkt hvordan jeg selv hadde vært i en slik situasjon. Om jeg hadde sneket i køen.
Det er utfordrende dager nå. Hvor lenge vil det vare, hva vil vi komme til å trenge, hvordan går det med barna våre, hva med alle de sårbare? Vil vi klare å være solidariske, slippe dem foran i køen, som trenger det mest?
Jeg levde en gang som deg, sa kvinnen på perfekt engelsk.
Jeg glemmer henne aldri.
Lena Ronge, frilansjournalist
Dagpengeordningen må utvides til studenter som permitteres
Nå permitteres mange arbeidstagere. Studenter også. Vi jobber deltid for å få hverdagen til å gå rundt. Studielånet dekker sjelden alle nødvendige utgifter. I Oslo blir husleien fort 6000 kroner. Uten jobb er det 2000 kroner igjen til øvrige utgifter. For de fleste er dette for lite.
Vi jobbet innenfor næringer som er rammet av koronakrisen, som servering. I motsetning til andre får vi ikke dagpenger. Som hovedregel avslår Nav alle søknader til studenter, fordi vi ikke er reelle arbeidssøkere. Unntakene er snevre og de fleste faller utenfor.
Vi mister derfor helt nødvendig inntekt. Men selv om inntekten bortfaller, gjør ikke utgiftene det samme. Leien skal fremdeles betales. I tillegg frarådes vi å flytte hjem.
Koronakrisen rammer oss hardt. Dagpengeordningen må utvides til studenter som permitteres. Det haster. Med nye permitteringsregler betaler arbeidsgiver bare lønn i to dager. Det er viktig for sysselsettingen og bærekraften til velferden at vi utdanner oss. Dagens regler kan føre til at studenter dropper ut av studiet for å få dagpenger.
Per Silnes Tandberg. medarbeider i Sosial-, arbeids- og trygderettsgruppen i Jussbuss
