Det er lett å la frykten ta overhånd i vanskelige tider. Det er også lett å bare skylde på rusmidlene for rusproblemene til dem vi er glade i. Men forbudet gjør vondt verre for dem som sliter.
Stigma knyttet til cannabisbruk er et stort problem. Selve forbudet mot cannabis er bygget på stigma som sprer frykt, og feilaktige stereotypier om hvem cannabisbrukeren er og hvilken skjebne som venter.
De færreste får problemer med cannabis. Men alle som bruker cannabis, møter konsekvensene av forbudet som gir økt fare for juridiske, psykiske, sosiale, psykososiale og økonomiske utfordringer. Det gir merbelastning for både individ og samfunn.
Underliggende forklaringer
Det er fortvilende når noen man er glad i får problemer med rus. Pårørende ser ofte etter grunner og forklaringer på rusproblemet. Da blir rusmidlene lette å skylde på, fordi de er et synlig symptom. Men de fleste som blir avhengige av cannabis, har underliggende psykiske lidelser. De opplever at rusen gir en lindrende effekt på traumer.
Å bli straffet for å selvmedisinere psykiske problemer gjør vondt verre. Straff og stigma påfører skam og fører igjen til økt følt behov for selvmedisinering. Frykt for straff fører ofte også til isolasjon som igjen forverrer de psykiske problemer som driver avhengigheten.
Kjære bekymrede far som nylig skrev i Aftenposten at du frykter legalisering vil føre til økt cannabisbruk blant unge. Frykt fører ofte til holdninger som ikke baserer seg på fakta, men nettopp frykt. Forskningen fra amerikanske helsemyndigheter viser at legalisering ikke fører til økt bruk blant den mest sårbare gruppen: 12–17-åringer.
Farligst når forbudt
Legalisering med streng regulering har flere forebyggende og skadereduserende egenskaper. Aldersgrenser for kjøp og salg reduserer mindreåriges tilgang til cannabis. Med statlig regulering vet brukere hva cannabisen inneholder.
Cannabis er farligst når det er forbudt, da ingen vet hva den inneholder. Nullvisjon for bruk og problemer er utdatert, urealistisk og dypt problematisk. Skadereduksjon er fremtiden. Stigma, straff og forbud hjelper ingen. I hvert fall ikke dem som sliter.
- Les også: