Debatt

Det er ikke politiet som gir tillatelse til demonstrasjoner, det er Grunnloven | Politiadvokat Kai Spurkland

  • Kai Spurkland
    Politiadvokat, Oslo politidistrikt

Det er på ingen måte åpenbart at demonstrasjoner er omfattet av forbudet i covid-19-forskriften, og Helsedirektoratet har heller ikke kunnet bekrefte at det er tilfellet, skriver politiadvokat Kai Spurkland. Terje Pedersen, NTB scanpix

Janne Haaland Matlary hever pekefingeren i feil retning. Uklare og svakt begrunnede smittevernregler skaper usikkerhet hos publikum og stiller politiet i en vanskelig situasjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg på Aftenposten.no 6. juni hever professor Janne Haaland Matlary pekefingeren mot politiet for håndteringen av demonstrasjonene i Oslo til støtte for George Floyd. Hun mener politiet forsømte seg ved å tillate demonstrasjoner i strid med smittevernreglene, og spør hvordan dette kunne skje. Haaland Matlary hever pekefingeren i feil retning.

Uklare og svakt begrunnede smittevernregler

Det er ikke politiet som gir tillatelse til demonstrasjoner, det er Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som gir rett til dette. Politiet sto med andre ord foran en mulig motstrid mellom en grunnleggende menneskerettighet forankret i Grunnloven og EMK og en ubegrunnet forskrift som, kanskje, forbød demonstrasjoner med mer enn 50 personer. Noen nærmere begrunnelse for at politiet ikke opptrådte som «smittepoliti» er ikke nødvendig.

Uklare og svakt begrunnede smittevernregler skaper usikkerhet hos publikum og stiller politiet i en vanskelig situasjon. Hvis det i det hele tatt er grunn til å heve pekefingeren i denne saken, må den rettes mot regjeringen. Når grunnlaget for å gripe inn er usikkert, har politiet bare ett valg: å sikre ytringsfriheten ved å la demonstrasjonene få gå som planlagt.

En annen sak er at dersom politiet hadde nektet demonstrasjonen gjennomført, ville folk trolig møtt opp likevel. Hva skulle politiet da ha gjort? Hvis politiet skulle ha grepet inn for å spre demonstrantene for å ivareta smittevern, ville det for det første kunne representere maktbruk som ikke sto i forhold til den helserisikoen man sto overfor. Videre ville det neppe være særlig smittevennlig om folk skulle løpe uorganisert bort fra politiet, enn si bli båret bort.

Les også

Hvorfor tillot politiet enorme brudd på smittevernreglene? | Janne Haaland Matlary

Retten til å demonstrere

Retten til å demonstrere hviler på ytringsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter som er vernet både i Grunnloven og i internasjonale menneskerettskonvensjoner. Ytringsfriheten er ikke absolutt. Både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen anerkjenner begrensninger hvis tungtveiende hensyn tilsier det. Folkehelse kan være et slikt hensyn.

I tillegg til å ivareta et viktig samfunnshensyn må begrensninger i ytringsfriheten ha en klar og tydelig forankring i lov. Dette sikrer forutberegnelighet, kvalitet og demokratisk legitimitet.

Den smittevernbestemmelsen som demonstrasjonene kunne tenkes å være i strid med, står i covid-19-forskriften § 13, som forbyr arrangementer med mer enn 50 personer. Det fremgår av bestemmelsen at arrangementer omfatter idrettsarrangementer, kulturarrangementer og «andre arrangementer» som bursdager og bryllup. Det er på ingen måte åpenbart at demonstrasjoner er omfattet av forbudet, og Helsedirektoratet har heller ikke kunnet bekrefte at det er tilfellet.

De arrangementene som er nevnt i forskriften, er av en helt annen karakter enn politiske ytringer og nyter på langt nær det samme vernet som demonstrasjoner. Det er med andre ord mye som taler for at demonstrasjonene ikke var i strid med smittevernreglene.

Må være nødvendige

Et annet grunnleggende krav til begrensninger i ytringsfriheten er at de må være nødvendige, noe som betyr at det ikke kan være andre måter å ivareta det aktuelle samfunnshensynet på.

Videre er det et krav om forholdsmessighet, noe som innebærer at den helsemessige gevinsten må være større enn ulempene inngrepet i ytringsfriheten representerer.

Dette er en vanskelig vurdering fordi det er to svært ulike verdier som står mot hverandre. Praksis fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) viser at det må skje en grundig og konkret vurdering av om begrensningene er nødvendige og forholdsmessige. Noen slik vurdering finnes ikke.

Når forskriften legger opp til at smittevern skal få samme gjennomslag overfor bursdager som demonstrasjoner, er det åpenbart at regjeringen ikke har foretatt den vurderingen av forholdsmessigheten som Grunnloven og EMK krever.

  1. Les også

    Etter 400 år med systematisk rasisme er det to grunner til at George Floyd kan endre verden

  2. Les også

    Myndighetene nekter støttedemonstrasjoner for George Floyd i Oslo, Bergen og Trondheim

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Smittevern
  3. George Floyd
  4. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Turkmenistan melder om null smittede, uten å bli trodd

  2. OSLOBY

    Nytt koronatiltak på populær badeplass: – Jeg fatter ikke hvorfor de ikke har gjort dette før

  3. ØKONOMI

    Stine Grøndal Sesseng gledet seg til å jobbe på kontoret. Så kom kontrabeskjeden.

  4. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet følger med på munnbindprisene – vil ikke sette pristak

  5. KULTUR

    Utelivsgründer om nye skjenketider: – Frykter en eksplosjon av nachspiel

  6. NORGE

    Sarah (16) bruker allerede munnbind på trikken. Hun er bekymret for å dra med seg smitten til hjembyen.