Debatt

Nå skal mattelæreren undervise i selvhjelpspsykologi og spansklæreren i klima | Gro A. Ludvigsen

  • Gro A. Ludvigsen
    Matematikklærer

Mange elever var tydelig preget etter å ha sett BBC-dokumentaren «Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta», skriver innleggsforfatteren. NRK Nett-TV

Vi lærere gjør så godt vi kan. Problemet er at vi ikke kan.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå som alle lærere skal undervise i klima og livsmestring, kan vi gjøre vondt verre for elever som sliter psykisk. I tillegg kan vi gjennom vranglære bygge opp under klimaangst.

Det er nok ikke sånn det er ment i den nye læreplanen, men det er sånn det vil bli i praksis. To av de tverrfaglige temaene er «folkehelse og livsmestring» og «bærekraftig utvikling».

  • Bærekraft: «Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning»
  • Livsmestring: «Å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet»

Tilfeldig pensum

På skolen er det lærerne som bestemmer pensum. Dette skal være i tråd med læreplanen. Når det ikke finnes lærebøker, googler vi og bruker Youtube, et hav av muligheter. I tillegg bombarderes vi med reklame og holdningskampanjer, og vi får tilbud om kurs fra Utdanningsdirektoratet.

Gro A. Ludvigsen er matematikklærer. Privat


Når vi skal planlegge et tverrfaglig prosjekt, plukker vi litt av hvert av stoff vi mener er egnet. Spansklæreren kan masse om klima, mattelæreren alt om selvhjelp. Vi har sett på TV at klimakrisen vil ta livet av oss, og selvhjelpstips har vi lest om i ukeblader. «Tenk positivt!!!»

Vi lærere skal formidle gode holdninger, og vi skal hjelpe elever som har det vondt. Vi vil elevenes beste og gjør så godt vi kan. Problemet er at vi ikke kan. Det er psykologer som kan psykologi, det er forskere som kan klima.

Les også

Hver femte nordmann tror ikke på menneskeskapte klimaendringer

Plastkort og praksis

Politikere oppfordrer oss til å støtte unge menneskers engasjement, og vi går i tog sammen med elevene under parolen «Kloden koker!».

Det vi gjør, er å skremme vettet av dem. Men det er godt ment.

For å hjelpe elever med å mestre sosiale situasjoner, følger vi PALS, et skoleomfattende program fra Nasjonalt utviklingssenter som skal forebygge negativ adferd ved å fokusere på positiv adferd hos den enkelte elev. Vi deler ut plastkort som det står «BRA!» på når de gjør noe bra. Fredag samler vi inn kortene. Er det mange nok, får klassen en belønning, som å se film eller ha kosetime.

Men det som skjer, er at «Emma» kommer på skolen med sovesveis og morratryne, og når «Herman» ser læreren, løper han bort til «Emma» og sier høyt «så fin du er i dag!». Og læreren trekker et BRA!-kort opp av lommen.

PALS er øyentjenernes arena. Det er nok ikke sånn det er ment, men det er sånn det blir i praksis. Vi har gått på kurs, men må gjøre skjønnsmessige vurderinger underveis. Det går ofte ikke bra når man ikke har fagkompetanse. Men det er godt ment.

Papptallerken og massasje

Før vi skal ha nye aktiviteter i klasserommet, tester vi dem på kollegiet. Vi hadde følgende aktivitet på lærerværelset: Alle teipet en papptallerken på ryggen. Så minglet vi med hver vår sprittusj og skrev hyggelige adjektiver på hverandres tallerkener.

Jeg fikk «dyktig mattelærer», «geni» og «pent hår». Ingen skrev «snill». Men det er det elevene sier til meg, og jeg bryr meg ikke så mye om hva voksne mener. Noen sa jeg var negativ til den nye leken. «Tenk positivt!!!» Men leken er ikke ny, det er bare at nå får elevene det skriftlig. Det kan gjøre det vanskelig å kvitte seg med merkelappen.

Eleven «Mahmoud» får følgende på sin tallerken: «Flink i fotball», «trenerens favoritt» og «klassens klovn». Det siste er strøket over med rød penn. Læreren rakk så vidt det var, å stryke over. Denne aktiviteten var i grunn ment for akkurat «Mahmoud».

Synd det ikke gikk slik læreren håpet. Men det var godt ment.

Gudskjelov har «Mahmoud» en haug med BRA!-kort i lommen. Læreren har vært raus, for «Mahmoud» er en god gutt, han har bare en trøblete bakgrunn.

Neste ukes aktivitet er gruppemassasje. Det vil han ha godt av. Jeg tror ikke han liker massasje, hverken av klassekamerater eller fotballtreneren. Men det er godt ment, i hvert fall fra klassekameratene.

Les også

Si ;D-innlegg: Trenger vi egentlig anmerkninger?

Klima-skrekkfilm

Vi skal se filmen Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta, og elevene sitter klare. I begynnelsen høres skrekkfilmmusikk. Dommedagsprofetier leses opp sammen med bilder av naturkatastrofer.

«Verdens forskere tviler ikke lenger på at dagens oppvarmingstempo vil få katastrofale følger!»

Skjermbilde fra NRK Nett-TV.

Vi ser flyktninger løpe over store, tørre sletter. Lenger ut i filmen kommer sørgemusikk mens vi ser en ape slåss med en gravemaskin og døde flaggermus. Kolonien døde nesten ut etter en hetebølge. Vi hører skrik fra ungene og får se nærbilde av en flaggermusbaby som klamrer seg til en død mor.

Det blir «ekstrem stigning i havnivået». Barn løper vekk fra en bølge. «Mister vi kystbyene, blir dette en helt annen planet. Da kommer den økonomiske situasjonen helt ut av kontroll.» «Det er vanskelig å se hvordan menneskene skal få nok mat.»

Ung klimaaktivist demonsterer under klimamøtet i Rio de Janeiro. Silvia Izquierdo / AP / NTB scanpix

«Samfunnet kan kollapse.» «Bevisene er utvetydige. Dette kan ikke forklares med naturlige faktorer.» «Vi har fortsatt tid, men ikke mye», akkompagnert av en tikkende klokke. «Vi må handle nå, som enkeltindivider.» «Disse tiltakene får oss ikke helt i mål, men uten dem blir det helt umulig.»

Til slutt klimaaktivist Greta Thunberg: «Hvorfor skal vi gå på skolen, når vi ikke har noen fremtid?»

Les også

Er rødt kjøtt like ille som å fly og røyke?

Hva om ...

Mange elever er tydelig preget. En gutt spør om hva som er det beste tiltaket for å unngå katastrofen. Spansklæreren gjentar Greta Thunbergs ord: «Hvis vi fortsetter som nå, kan menneskene dø ut.»

Kunne det være en idé at klimaforskere uttalte seg om klima, at psykologer hjelper elever som må lære å mestre livet, og at lærere underviser i fagene sine?

Ikke vondt ment.

Episodene som omtales, er hentet fra ulike skoler gjennom flere år. «Emma», «Herman» og «Mahmoud» er ikke elevenes faktiske navn, og kjønn og enkelte fag er endret.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Klimaendringer
  3. Lærere

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Lærerne har mye å lære på ni måneder

  2. DEBATT

    Skolen trenger mer demokrati, ikke mer terapi

  3. NORGE

    Største skoleendring siden 2006: Legger frem nye læreplaner

  4. NORGE

    Slik blir norsk skole endret – de nye læreplanene fag for fag

  5. DEBATT

    Samfunnsfaget i lærerutdanningene er hvitt og norsk. Avkoloniser pensum nå!

  6. KOMMENTAR

    Det er 100.000 lærere i norsk skole. Hvor mange av dem er drømmelærere?