Debatt

En industrirevolusjon er i emning | Thorleif Enger

  • Thorleif Enger
    Thorleif Enger
    Sivilingeniør, tidligere industrileder

Kina er verdensledende både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar industri, skriver Thorleif Enger. Her fra et solcelleanlegg i Fujian-provinsen i Kina. Foto: Chinatopix via AP/NTB scanpix

Det pågår en dramatisk forbedring innen grønn teknologi som verden trenger for å løse klimakrisen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vind- og solkraft er nå konkurransedyktig med fossil energi.

Tilgang på billig fornybar energi er grunnleggende for en bærekraftig økonomisk utvikling. Teknologien og løsningene finnes, men tempoet i omstillingen må økes kraftig.

Det er økende oppslutning om skatt på klimagassutslipp som det mest effektive virkemiddelet. EU trapper opp sitt kvotehandelssystem, men gjennombruddet kan noe overraskende komme fra USA.

Les også

Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt | Terje Osmundsen

Kraftig prisfall

Inntil nylig var sol- og vindkraft avhengig av subsidier, men det er i ferd med å endres. Det realiseres nå prosjekter uten subsidier til lavere kostnader enn ny fossil energi.

Thorleif Enger er sivilingeniør og tidligere industrileder, først i Norsk Hydro og deretter i Yara. Konsernsjef i Yara frem til 2008. Foto: Stein J. Bjørge

Det neste er at nye sol- og vindprosjekter blir billigere enn produksjon fra eksisterende kullkraftverk. Det er i ferd med å skje, og store amerikanske kraftselskaper har annonsert overgang fra kull til fornybar energi fordi det er mer lønnsomt.

Det har sendt sjokkbølger gjennom industrien, og kullselskapene går en dyster fremtid i møte.

Kina blir nøkkelen

Den samme skjer i Kina. Her forventes det at nye sol- og vindprosjekter vil produsere billigere enn eksisterende kullkraft rundt år 2025. Kina er verdensledende både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar industri.

Men, og det er et stort men, kull er den dominerende energikilden. Fortsatt bygges det store kullkraftverk, ikke minst i Kina som forbruker 50 prosent av verdens kullproduksjon.

Utslippene i Kina vokser kraftig og er nå dobbelt så store som i USA, selv om utslipp pr. innbygger er vesentlig lavere. Kina blir nøkkelen til hvor hurtig kull kan erstattes med ren energi.

Les også

Kina holder i klimanøkkelen | Dag O. Hessen og Nils Chr. Stenseth

Politisk handlekraft

Det har vært antatt at utbygging av sol- og vindkraft vil begrenses som følge av kostnader for å kompensere for variasjoner i sol- og vindforhold. Det problemet reduseres etter hvert som kostnadene faller og smarte digitale løsninger tas i bruk.

En annen utfordring er de store arealer som vind- og solkraft beslaglegger, og klima og miljø kan lett komme i konflikt med naturvern. Det kan være en vanskelig balansegang som vil kreve politisk handlekraft.

Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland. Illustrasjonsfoto. Foto: TERJE PEDERSEN / NTB scanpix

Bedre batterier

Utviklingen av bedre batterier og elektriske biler er like dramatisk. Tesla har satt fart i utviklingen med støtte fra California og Norge. Her har Norge, om enn i en mindre skala, gitt bidrag tilsvarende det Tyskland gjorde for solenergi noen år tilbake.

Elektriske biler er langt mer energieffektive, enklere å bygge og har lavere driftskostnader. Der hvor batterikapasitet er en begrensning for transport på land eller til havs, vil grønn hydrogen produsert med fornybar kraft sammen med brenselceller kunne være et konkurransedyktig alternativ for elektrisk fremdrift.

Bilindustrien står ovenfor en dramatisk omstilling som det ikke nytter å stå imot både av klimahensyn og simpelthen fordi kundene vil ønske elektriske biler.

Les også

Teknologinyhetene som vil prege 2020: Elbilen som tok alle på sengen, og smartklokken som kan redde liv

Oljeprisen vil falle

Nedgang i klimagassutslipp vil kreve en omlegging til fornybar energi i produksjon av elektrisk kraft og en elektrifisering innen transport- og byggsektoren. Tilsammen utgjør det cirka 60 prosent av globale utslipp.

Klimagassutslipp fra industrielle prosesser utgjør 20 prosent, og her kan grønn hydrogen spille en stor rolle. Grønn hydrogen har et stort potensial innen mange industrier som gjødsel- og stålindustrien.

Videre er grønn ammoniakk godt egnet for lagring og sjøtransport av fornybar energi.

Forbruket av oljeprodukter vil falle med en kraftig økning av elektriske biler de neste tiår.

Langsiktig vil det fortsatt være behov for olje, men toppen vil inntreffe ikke på grunn av manglende tilgang på olje, men på grunn av fallende etterspørsel.

Oljeindustrien er en gigantisk industri, og omstillingen vil bli brutal for de selskapene som ikke starter i tide.

Raskere enn forventet

Utviklingen de siste 10 år har gått langt hurtigere enn forventet, drevet frem av entreprenørskap og risikovillig kapital. Finansmarkedet vil i økende grad ta med klimarisiko i sine beslutninger, og vi ser en økende bekymring og en langt større interesse for bærekraftige investeringer.

Skal utviklingen gå fort nok, må den politiske ledelse i verden enes om å innføre en global avgift på klimagassutslipp fra fossil energi. Startpunktet burde være på nivå med det vi har i Norge, dvs. 50 USD pr. tonn som økes hvert år. Varer fra land uten avgift vil måtte få en avgift ved importterminalen.

For å vinne bred politisk støtte er det i USA økende oppslutning om en karbonavgift til fordeling, hvor alle inntektene som staten får inn, deles ut igjen i like store beløp til landets innbyggere. Det er håp om at dette kan innføres i 2021, og det ville være et gjennombrudd.

Ingen tid å miste

Et annet område som vil få mye oppmerksomhet fremover, er energieffektivisering og resirkulering av materialer, som for eksempel plast. Teknologi er under utvikling for å møte EUs gradvis skjerpede krav mot en sirkulær økonomi, og flere norske selskaper tar del i det som etter hvert vil bli et stort marked.

Det er en industrirevolusjon vi står overfor. Tilgang på billig energi er drivkraften i økonomisk utvikling, som olje og gass har vært i 100 år.

Omleggingen til fornybar energi vil for mange bety lavere kostnader og produksjon i eget land. Billig energi sammen med den digitale teknologien vil gi nye muligheter for utviklingsland.

Vi står således overfor en dobbel utfordring, mer og renere energi. Flere norske selskaper som Scatec Solar, NEL og Statkraft er langt fremme i utviklingen, og norsk offshoreindustri har store muligheter innen havvind.

Verden står overfor en alvorlig krise, men ordet krise på kinesisk består av to tegn, det ene står for fare og det andre for muligheter. Det er mye i det, men vi har ingen tid å miste.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Fornybar energi
  2. Energi
  3. Teknologi
  4. Klimapolitikk
  5. Kina
  6. Hydrogen
  7. Elektrisk bil

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes allerede

  2. DEBATT

    Hydrogen kan bli en fornybar universalløsning

  3. ØKONOMI

    Rapporter: Klimakutt krever svært mye kraft, og kan gi dyrere strøm

  4. KRONIKK

    Bare vindkraft som skaper verdier og har lokal støtte, bør bygges

  5. POLITIKK

    Mener vi bør heie på Equinor og storindustrien i klimapolitikken

  6. ØKONOMI

    – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, vegrer vi oss for å gjøre det