Debatt

Kort sagt, torsdag 16. januar

  • Debattredaksjonen

Bompengeavtale i Oslo. Norge og EU. Mediene og selvmord. NRK og betaling. Rusreformutvalget og besittelse av narkotika. Document.no og konspirasjoner. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Oslos reisende fortjener lavere bompenger og bedre kollektivtilbud

Raymond Johansen sier nei til avtalen som sikrer flere milliarder statlige kroner og de reisende i Oslo en bedre reisehverdag (senest i Aftenposten 10. januar). Trist. Og uforståelig.

Det er de reisende som rammes av byrådets nei. 5,6 milliarder kroner i ekstra statlige midler over ti år kan gi Oslo et langt bedre kollektivtilbud, reduserte billettpriser og holde bompengebelastningen nede.

Johansen forklarer sitt nei til bompengeavtale med at regjeringens nullvekstmål ikke vil nås, og at kutt i bompengene vil gi økt trafikk og forurensning. Stemmer ikke. Bilparken endres raskt og argumentet om forurensning fra biler er snart foreldet. Og: Ingen forskning viser at en liten reduksjon i bompengene vil gi økt trafikk. Derimot vil reduserte bompenger lette de økonomiske byrdene for mange.

Han vil også si nei til avtalen fordi han frykter å måtte betale 20 prosent av kostnaden for nye samferdselsprosjekter «fra kommunekassen…». Feil. Oslo kommune vet at kravet om 20 prosent egenandel ikke vil gjelde inneværende Oslopakke 3. De såkalte 50/50-prosjektene skal også holdes utenom kravet om 20 prosent egenandel.

Midlene til økt kollektivtransport og reduserte billettpriser forutsetter at bompengebelastningen også blir redusert. Avtalen skal sikre at alle reisende får et godt tilbud – også de som er avhengige av bilen. Det vi kan diskutere, er innretningen innenfor hvert av avtaleelementene.

Og jeg diskuterer gjerne. Oslo har ikke bedt om eget møte for å diskutere dette, men i november møtte jeg Oslo, Akershus og nærliggende kommuner om blant annet byvekstavtale og Oslopakke 3. Da diskuterte vi også Fornebubanen, og jeg slo igjen fast at regjeringen står ved våre forpliktelser. Fornebubanen skal bli en realitet.

De øvrige tre store byene i Norge har takket ja til tilbudet om bompengeavtale. Det synes jeg Oslo også burde gjøre. Det har Oslos befolkning fortjent.

Jon Georg Dale, samferdselsminister (Frp)


Vi vinner hver dag!

«Venstre har lite å tape på et Ja til EU,» skriver Aftenposten på lederplass fredag 10. januar. Det er en vurdering det er lett å slutte seg til. I samme leder står det at «Europabevegelsen i Norge har ikke høstet mange seire i de senere årene.» Hvor kom det fra? Europabevegelsen vinner hver eneste dag!
SVs Finn Gustavsen sa en gang at «Nei-siden vant 25. september 1972, men tapte alle andre dager etterpå.» Det gjelder fortsatt. I 26 år er Norge blitt stadig mer integrert i EU, og EUs fire friheter gjelder fullt ut i Norge. Det er også hele poenget med EØS-avtalen.

Det har vært 12 stortingsvalg siden 1972. Samtlige av disse har gitt flertall til partier som vil holde Norge på innsiden av den europeiske og faktiske virkeligheten. De partier som ønsker å følge fikse ideer om et alternativt parallellsamfunn på siden av denne virkeligheten, har aldri vært i nærheten av å få flertallet av velgerne bak seg.
Nei-siden synes nå å ha gitt opp kampen mot EØS-avtalen i politiske fora og har derfor begynt å kjempe i domstolene. De taper der også.

Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen


Mediene må være seg sitt ansvar bevisst

Det er positivt at mediene legger til rette for mer åpenhet om temaet selvmord. Det er også positivt at mediene gir innsyn i offentlige instanser som ellers er lite tilgjengelig for oss. Det er derimot ikke positivt når mediene skaper mistillit til det psykiske helsevesenet ved å kjøre redaksjonell enveiskjøring.

I stedet for å gi et nyansert bilde av hvordan det psykiske helsevesenet imøtekommer menneskers behov ved selvmordsfare, presenterer mediene et snevert utsnitt. Det gis uforholdsmessig mye spalteplass til negative enkelthistorier, og påstander blir stående uimotsagte. Overskrifter som «Hva hjelper det å rope hjelp, hvis ingen svarer?» og «Søk hjelp sier de, hvilken hjelp lurer jeg på?» gir grobunn til stor mistillit.

Spesielt for mennesker med selvmordsfare er dette alvorlig. Tillit til at det finnes et godt hjelpeapparat representerer ofte noe helt essensielt – et håp. Håp om at man kan få hjelp og håp om at man kan få det bedre. Fravær av håp er også essensielt når et menneske velger å ta sitt liv.

Med all respekt for dem som ytrer seg i mediene om mangler ved systemet – det er et redaksjonelt ansvar å presentere et nyansert bilde. Når vi snakker om selvmord, har vi ikke råd til redaksjoner som sover på post. Det må formidles at selvmordsfare har den aller høyeste prioritet i det psykiske helsevesenet, og at vi har høyt utdannede profesjonelle som jobber med selvmordstanker og selvmordsfare i det daglige. Videre må det formidles at vi har profesjonelle som setter alt til side dersom de mistenker at det er fare for selvmord og som opplever stor fortvilelse dersom en pasient tar sitt liv.

Det psykiske helsevesenet er ikke perfekt, men det er langt fra så dårlig som medienes utsnitt kan få oss til å tro. I minnetalen til Ari Behn formidlet Maud Angelica viktigheten av å søke hjelp. Mediene rokker nå ved oppfordringen.

Elisabeth Sjølie, psykolog

En lengre versjon av innlegget er tidligere publisert i Dagens Medisin.


NRK har ikkje gratisinnhald

I Aftenposten 10.januar har Kjersti Løken Stavrum eit innlegg om «Mediemangfoldet i fare», og her skriv ho bl.a.: «Viser til NRKs gratisinnhold.» Det er dette som i følgje henne og ein del andre mediefolk utanfor NRK, som set mediemangfoldet i fare. Men dette feil, og det blir ikkje meir korrekt ved gjentakelse og systematisk bruk. Publikum får ikkje noko gratis frå NRK med mindre dei har lurt seg unna lisensbetalinga eller i embetets medfør har fått frilisens.

NRK har fram til årsskiftet 2019/2020 blitt finansiert med lisens og for ein liten prosent av sponsing av enkeltprogram. Lisensen har dei siste åra lege på ca. 8,50 kroner pr. dag. Dette er svært billig, men ikkje gratis. NRK bruker inntektene sine til å produsere program og nyheter i radio, fjernsyn, på data og telefon, tekst-tv og podkast. Dette får publikum frå NRK for lisensen som dei har betalt. (Skattebetalt frå 2020.)

Meiner Kjersti Løken Stavrum at NRK skal ta ekstra betalt for å hjelpe dei andre mediene?

Åsulv Edland, NRK-pensjonist


Legger til rette for salg av narkotika

Etter å ha satt meg inn i rusreformens ulemper og fordeler, har jeg til gode å forstå utvalgets foreslåtte grense for bruk og besittelse. Ifølge forslaget gis du som rusavhengig mulighet til å oppbevare en mengde forskjellige typer narkotiske stoffer, og oppbevarer du alt av foreslått grense, blir det så mye at du får ikke puttet det i lommen engang, men må ha det i en bærepose i stedet. Er det slik det er tenkt?

5 gram heroin, 5 gram kokain, 5 gram amfetamin, 1 desiliter GHB, 3 lapper med LSD, 1 gram MDMA, 15 gram cannabis, 50 gram sopp/flein etc., 2 kg khat, 25 tabletter.

Dette er en hinsides mengde, som ikke er realistisk for daglig, personlig bruk. Selv en uke med slike kvanta skal en tung bruker slite med å forbruke, men det er en god oppskrift på organisert salg av en slik mengde.
Har du tre-fire som hjelper deg med salg, så er det en betydelig mengde narkotika du kan omsette daglig i stedet, uten konsekvenser. Du får dekket eget bruk og du dekker andres bruk av andre rusmidler du ikke bruker, for det er ingen begrensninger for hva slags rus som skal gjelde for hvem. Her gis det muligheten til å fylle opp bæreposen med varer og ta turen ut til markedet og likesinnede. Faresignalene er mange.

Slik jeg forstår utvalgets foreslåtte grense, tas det ingen hensyn til hva du faktisk bruker av narkotika, men åpner for hele listen av ulike rusmidler som godkjent bruk i stedet. Sånn er det ikke i virkeligheten. Ingen rusavhengige jeg kjenner- og har kjent til, har noen gang vært i nærheten av et slikt daglig forbruk totalt sett, slik utvalget foreslår som grense.

Som tidligere tung bruker i heroinmiljøet, har jeg alltid hatt en sikring med brukerdoser tilgjengelig, med dertil andre preparater også, som er helt vanlig. Dette er ca. 1 gram heroin, noen tabletter og i beste fall 2–3 gram hasj.

Ikke alt det andre av amfetamin, kokain, GHB, LSD khat i tillegg i den andre lommen. Det er ikke hverdagen til en rusavhengig er, men til selgeren heller.
I utvalgets foreslåtte grense har de tydeligvis ikke tenkt tanken på at grensen de foreslår, legger mer til rette for salg enn å trygge en stigmatisert gruppe med avkriminalisering. Og dette skal være med på å forebygge rus blant barn og unge i tillegg? Forklar meg det, den som kan.

Michel Mateos, tidligere rusmisbruker, drifter av nettstedet ingenomvei.no


Ikke del konspirasjonsteorier fra Document.no

Ved nyttår var det en voldshendelse på Haugerud. I etterkant av hendelsen florerte det innlegg på Facebook-grupper for nærområdet om hva som hadde skjedd. Mens avisene ventet på ordentlig informasjon, valgte siden document.no å kjøre på med en direkte feil gjenfortelling av hendelsene. Jeg har lite tillit til document.no, som jeg ser på som en ren propagandaside. Men det jeg reagerte på, var hvor mange av mine bekjente som valgte å dele artikler fra denne siden om hendelsen på Haugerud.

Disse var dermed med på å spre konspirasjoner som en slik nettside ønsker å spre. Artikkelen fyrte opp under en virkelighet der folk med minoritetsbakgrunn skal være ute etter etnisk hvite nordmenn. Det å spre slike konspirasjonsteorier er og var uansvarlig.

For meg vekker det også en annen ekkel tanke. At mange ikke tenker over hva slags tankegods en side som Document.no presenterer, er hodeløst.
Å jobbe mot høyreekstrem ideologi som lå bak terroren som kostet så mange liv 22. juli 2011, og som motiverte til et forsøk på terror i Bærum i 2019, er noe av det viktigste vi kan gjøre. Jeg mener vi må reagere og si ifra når man deler saker fra propagandasider som Document.no. For Norge er ikke immun mot høyreekstremisme, og da kan vi ha et ganske enkelt nyttårsforsett for 2020: Ikke del konspirasjonsteorier fra nettsider som Document.no.

Mansoor Hussein, leder AUF i Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Bompenger
  3. Samferdsel
  4. Oslo
  5. Jon Georg Dale
  6. Raymond Johansen
  7. Oslo kommune

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november