Debatt

NRKs journalistikk produseres ikke i et regelløst tomrom | Siril Heyerdahl

  • Siril Heyerdahl
    Redaksjonssjef, NRK

Programleder Helene Sandvig møter i «Helene sjekker inn» mennesker som bor og jobber på institusjon. Villa Enerhaugen på Tøyen er forbeholdt yngre pasienter. Skjermbilde NRK TV

TV-serien Helene sjekker inn forener etter vårt syn godt etisk fundert journalistikk og folkeopplysning fra Institusjons-Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK-serien Helene sjekker inn ønsker å gi en stemme til de som sjelden slipper til, som lever, arbeider eller har sitt hjem på institusjon. Innblikk og forståelse utover den diagnosen som gjør at man er beboer på en institusjon, kan fjerne stigma.

I et debattinnlegg i Aftenposten 13. mai fremstiller professor Berit Støre Brinchmann det som om NRKs journalistikk produseres i et regelløst tomrom. Slik er det naturligvis ikke.

Siril Heyerdahl er redaksjonssjef i NRK.

NRKs etiske husregler og pressens Vær Varsom-plakat danner rammen for det redaksjonelle innholdet. Helene sjekker inn forener etter vårt syn godt etisk fundert journalistikk og folkeopplysning fra Institusjons-Norge.

Grundig etisk arbeid

Våre medvirkende har en ekstra ytringsrett. De har stemmer som ikke høres i samfunnet. Pårørende i episoden «Yngre med demens» har også en egen, sterk motivasjon om å skape mer åpenhet.

Det er etisk utfordrende å gå inn i demensproblematikk, spesielt med tanke på dem helt uten samtykkekompetanse. Derfor gjør vi også alt vi kan for å sikre oss et best mulig beslutningsgrunnlag for å gjøre gode etiske og publisistiske valg.

Programleder Helene Sandvig i «Helene sjekker inn». Skjermbilde NRK TV

Prosessen fra vi blir kjent med institusjonene og mulige medvirkende til vi publiserer, kan ta opptil ett år. Det er alltid god tid til å vurdere hva og hvem som skal vises på TV.

Vi samarbeidet med Oslo kommunes sykehjemsetat med å innhente samtykke fra beboere, deres verger eller pårørende og fra ansatte på Villa Enerhaugen. Redaksjonen var til stede flere uker for å bli kjent med brukere og ansatte – før noen opptak ble gjort.

Ett av flere viktige spørsmål var om personen ville ha ønsket å medvirke dersom han eller hun var frisk. For noen pårørende var svaret klart nei. Ingen av disse pasientene ble da eksponert på TV.

Verdifullt innblikk

De aller viktigste etiske avgjørelsene tar vi etter innspilling. Medvirkende, nærmeste pårørende, representanter fra institusjonene og i dette tilfellet også andre som står pasienten spesielt nær, inviteres alltid inn i klipperommet.

Alle skal kunne kjenne seg igjen i fremstillingen av seg selv eller sine nærmeste.

De som deltar og viser åpenhet i vår episode, har på ingen måte forhastet seg. Men de har bidratt til å gjøre oss alle litt klokere – og gitt seerne et bedre innblikk i sykdommen og livet på institusjon.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Demens
  2. Presseetikk
  3. NRK

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Helene sjekker inn» – hvor går grensen?

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 3. juni

  3. NORGE

    Sykehjem får ikke hjelp til å isolere koronasyke med demens –nå kan de stenges inne på sitt eget rom

  4. KRONIKK

    Kunst, kultur og journalistikk kan ikke være gratis. I lengden blir dét veldig dyrt.

  5. NORGE

    91-åring overlevde korona og langvarig isolasjon. Hun mener «telefon-TV» ble redningen.

  6. NORGE

    98 koronapasienter ligger på respirator. Møt en som pleier dem på intensiven.