Kort sagt, torsdag 25. juni

Sykling. Monarknavn. Storsykehus. Vind- og vannkraft. Pasientspråk. Datalagring. Norskopplæring. Rettskretser. Dette er dagens kortinnlegg.

Forslag: Obligatorisk kurs ved kjøp av sykkel

Jeg var aktiv syklist i mange år, nå er jeg fotgjenger. Ifølge Trygg Trafikk skal fotgjengere gå på venstre side av fortauet. Syklister skal sykle på høyre side på fortau. Jeg opplever at syklister bruker både høyre og venstre side, mest venstre. Det verste er at de fleste syklister ikke tar hensyn. De har stor fart uansett om det er mange fotgjengere, gamle eller unge på fortauet. Sykkelklokke hører man ikke lenger. Dette gjelder også sparkesykler. Et forslag fra min side: Det burde vært obligatorisk med opplæring eller kurs ved kjøp av sykkel, enten man er barn eller voksen. Det følger ikke med utstyr til sykler lenger ved kjøp. Man må kjøpe det utenom, og det er det dessverre ikke alle som gjør.

Wencke Irene Solvi, Oslo

Rådløst språkråd

Norsk språknemnd bestemte i 1963 hvordan monarkers navn skal skrives før og etter deres død. Dette 57 år gamle vedtaket fulgte NRK «i samsvar med regler og råd godkjent av Språkrådet», slik NRKs redaksjonsleder Fredrik Luihn slår fast.

Det betyr at det samme rådet bekrefter at Frederik IX blir til Fredrik etter monarkens død, og samtidig avfeies dermed Frederik som et fullgodt norsk navn. Seksjonssjef Daniel Gusfre Ims skriver 16. juni at «dette er ikke noe Språkrådet har funnet på», vel vitende om at Norsk språknemd ble etterfulgt av Norsk språkråd som ble erstattet av Språkrådet i 2005. (Apropos uforståelige navneendringer.)

Språkrådet burde derfor ta ansvar for at denne tullete praksisen ikke får fortsette. Det hjelper lite å liste opp en rekke navnevarianter som at engelske prins William blir Guillermo på spansk. Og hvordan kan noen bestemme at Frederik ikke er et norsk navn? Hundrevis av nordmenn skriver det jo slik.

Når det gjelder iPhone/Iphone, er det riktig at Språkrådet – etter å ha brukt tid på å tenke seg grundig om – falt ned på å kunne anbefale Apples skrivemåte: iPhone! Dette er jo helt utrolig, og Ims uttaler: «Når private derimot òg vel skrivemåtar som bryt med dei overordna reglane for bruken av store og små bokstavar eller for ordsamansetjing og særskriving, er det klart uheldig.»

Slik går det når Språkrådet skal «fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter». På tide å rydde opp?

Stig Andersen, regissør/produsent, Indie Film

Alle argumenter taler mot ett storsykehus på Innlandet

Koronakrisen må bli den endelige spikeren i kisten som begraver storsykehuset ved Mjøsbrua.

Her er et paradoks: Mens covid-19-syke i Innlandet behandles ved Infeksjonsavdelingen på Lillehammer Sykehus, behandler Sykehuset Innlandet (SI) innstillingen for å legge ned den samme avdelingen.

Dette sier alt om hvordan SI tenker. I to tiår har de tviholdt på ideen om at dagens sykehusstruktur i Innlandet må avvikles på bekostning av ett nybygd hovedsykehus ved Mjøsbrua. Og selv en pandemi som viser viktigheten av flere mindre sykehus og egne infeksjonsavdelinger, har ikke fått ledelsen til å endre mening.

Frem til nå. Den siste tiden har det kommet signaler fra både SI og styret i Helse sør-øst om at de er i ferd med å ta innover seg at covid-19-pandemien bare er ett i en rekke argumenter for at storsykehuset ved Mjøsbrua må skrinlegges for godt:

1. Miljø og bærekraft

Gjenbruk gir reduserte utslipp sammenlignet med nybygg. Gjenbruk fremfor nybygg gir halvering av CO2-utslippene for hele livsløpet.
I statlige planretningslinjer står det også at planlegging av «arealbruk og transportsystem skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder». Ett stort sykehus utenfor de etablerte byene vil derimot generere økt biltrafikk fra pasienter og helsearbeidere.

2. Befolkningsbildet er endret

Økning av fritidsboliger i Innlandet har flyttet befolkningstyngdepunktet nordover. Derfor bør akuttsykehusfunksjonen legges til eksisterende sykehus nær denne «tilleggsbefolkningen». Søndre del av det opprinnelige opptaksområdet er allerede flyttet til Kongsvinger/A-hus og Vestre Viken.

3. Økonomien i Helse sør-øst er presset

Sykehuset Innlandet konkurrerer med mange andre prosjekter om de samme midlene. Totalt er investeringsbehovet i Helse sør-øst på ca. 50 milliarder kroner. SI er ikke sikret noen «plass i køen» her.

Konklusjon: En løsning basert på eksisterende sykehus fremstår som svaret for fremtidens sykehusstruktur i Innlandet.

Svend Strand, Lillehammer

Trenger både vind- og vannkraft

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver innsiktsfullt om vindkraft 18. juni. Han bommer imidlertid når han hevder at «Norge allerede er selvforsynt med grønn energi nettopp gjennom vannkraften».

Beregninger gjennomført av NVE og Miljødirektoratet viser at Norge må elektrifisere både transport og andre sektorer for å nå klimamålene. I tillegg er vi avhengige av grønn vekst i industrien for å sikre omstilling av økonomien vår. Til sammen snakker vi om en økt kraftetterspørsel på 30–40 TWh frem mot 2040, noe som tilsvarer forbruket i storfylket Viken eller om lag en fjerdedel av hele det norske strømforbruket.

Det er en del å hente i vannkraften hvis vi får orden på skattesystemet slik et flertall på Stortinget ønsker, men ikke nok innenfor akseptable miljøgrenser. Derfor trenger vi en varsom utvikling av vindkraften basert på et forbedret konsesjonssystem, i samspill med den regulerbare vannkraften.

Norge kan bli det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden uten å beslaglegge mye natur og uten at det blir for dyrt. Det vil være bra både for strømkundene, klimaet og samfunnet.

Knut Kroepelien, administrerende direktør, Energi Norge

Pasientspråk er i legens interesse

Fastlege Aleksander Thorne skriver 21. juni i Aftenposten at legespråket er i pasientens interesse, og at pasienten er tjent med å stole på legen og ikke forstå innholdet i sin egen journal.

Det er lenge siden medisin var et fag for de få, der alle snakket latin. I dag er medisin tilgjengelig, kompleks og effektiv. Selvsagt er det fortsatt områder innen medisin som er ukjente. Dette krever at pasienten får innsikt i medisinens begrensninger.

Alle fag har fagsjargong. Det er effektivt å bruke forkortelser og presise begreper uten alltid å måtte gjøre innholdet tilgjengelig. Slik kan fagsjargong oppfattes som korrespondansen i cockpit, som Thorne skriver. Men aksepterer pasienten bare å være en uvitende passasjer i sin egen medisinske behandling?

Å hindre innsyn gir en distanse som kan være rasjonelt begrunnet. Men innsyn i egen pasientjournal er en mulighet til å involvere pasienten og oppmuntre til å ta ansvar for egen helse. Dette stiller krav til god pasientkommunikasjon. Å bli tvunget til å formidle enkelt og tydelig kan også øke en fagpersons egen forståelse. Som kjent er uklar tale ofte uttrykk for en uklar tanke.

Lars Erik Kjekshus, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Hva er viktigst, hytta eller helsen?

Deaktiver Smittestopp-appen med en gang – med god samvittighet, skriver Joacim Lund. Han bør heller ha dårlig samvittighet.

Smittestopp-appen samler inn bevegelsesmønstre for å spore spredningen av covid-19. Personvern står høyt, og derfor bør vi ta det alvorlig når Datatilsynet protesterer mot appens datalagring og datahåndtering. Ved stans av datainnsamling brukte kun 11 prosent av Norges befolkning den. Det er langt under de nødvendige 50 prosent for å få en reell sykdomsoversikt.

Dette står i kontrast til det at store deler av oss bruker Google Maps, som også samler inn lokasjonsdata, så vi finner køfri vei til hytta.

Hva er viktigst, hytta eller helsen? Kan vi kombinere godt personvern og tillit til myndighetene for å se effekten av og begrense tiltakene mot covid-19?
Folkehelseinstituttet og Simula gjorde en fantastisk jobb med Smittestopp. Appen bør utvikles med bedre sikkerhet og anonymisering, men det å ønske Smittestopp død er feil. Å samle inn og dele data for vår felles helse er viktig, i umiddelbare kriser som covid-19 og mot samfunnsutfordringer som kreft.

Smittestopp er død. Lenge leve Smittestopp.

Morten Goodwin, førsteamanuensis, nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research, Universitet i Agder, og Ketil Widerberg, daglig leder, Oslo Cancer Cluster

Bedre tilpasset opplæring

Norsk er nøkkelen til integrering og arbeid i Norge. Å kunne snakke og forstå norsk godt nok er en forutsetning for å delta i jobb og samfunnsliv. Vi vil derfor fornye norskopplæringen. Vi skal ha tydelige forventninger til den enkelte, men også til kommunene og deres ansvar for å gi nyankomne flyktninger den opplæringen og kvalifiseringen de trenger, for å kunne delta i samfunnet.

Under koronakrisen har vi lagt frem en tiltakspakke på integreringsfeltet på 456 millioner kroner. Pengene gikk blant annet til språkopplæringen og en tilskuddsordning for å øke bruken av nettbasert opplæring. Slik skal vi få mer innovasjon og mer fleksibilitet i det kommunale norskopplæringstilbudet.

Folk er som kjent forskjellige. Noen mestrer språkopplæringen raskt, mens andre vil av ulike grunner trenge mer tid. Derfor foreslår vi å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring med et krav om at den enkelte skal oppnå et bestemt nivå på norsk muntlig.
Norske Kvinners Sanitetsforening uttrykker i Aftenposten 15. juni bekymring for tidskravet vi setter for å oppnå kravene. Det er ubegrunnet. For oss er det viktig at opplæringen tilpasses den enkelte, ikke omvendt. Det er kompetansenivået som skal være styrende, ikke timetallet.

Grunde Kreken Almeland, statssekretær (V), Kunnskapsdepartementet

Lov å tenke nytt om oppgaveløsning

Avdelingsdirektør Jann Ola Berget i Domstoladministrasjonen spør hvorfor Kongsberg og Eiker tingrett ikke vil la andre få fordelen med større rettskretser når domstolen selv ble sammenslått i 2016.

Jeg er ikke prinsipiell motstander av sammenslåing av domstoler. Men jeg mener en reduksjon av antall tingretter fra 60 til 22 ikke er til det beste for brukerne av domstolene. Det finnes alternativ til en slik sterk sentralisering.

Berget påpeker behov for større rettssaler og utstyr for digitale rettsmøter. Vi kan selvfølgelig ønske mer utstyr til domstolene, men erfaringer denne våren har vist at endringer i prosesslovgivning og tilpasning av arbeidsform gjør det mulig å holde aktiviteten oppe uten digitalt utstyr eller store rettssaler. Det er derfor lov å tenke nytt om oppgaveløsning i mindre enheter og spredning av virksomhet i krisetid.

Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver, Kongsberg og Eiker tingrett

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter