Vi må forstå barns seksuelle lek og følelser | Pia Friis
Hvordan skal barn kunne utvikle kunnskap om kropp, følelser og relasjoner hvis vi legger lokk på den seksuelle leken?
Etter at overgrep mot barn ble offentlig kjent fra begynnelsen av 90-tallet, har mange foreldre og barnehageansatte blitt engstelige for hvordan de skal forstå og håndtere barns utforskning på egen og andres kropper. Barn lærer ved å leke, ta på og være nysgjerrige og slik forstå og speile seg i hverandres følelser.
Erfaringer tilsier at denne leken blir avledet, stoppet eller forhindret av voksne rundt barn, fordi vi er blitt engstelige for at barn skal oppleve noe vondt.
Når normal seksualitet mistolkes og utsettes for negativ oppmerksomhet, kan det gjøre skade på barnets videre utvikling og bidra til negativ kroppsopplevelse og selvbildeproblematikk.
Barn har seksuelle følelser
Alle barn er født med seksuelle følelser, og det er av avgjørende betydning at denne følelsen blir møtt og forstått på lik linje med andre følelser.
Voksne rundt barn må gi barn en mestringskompetanse, som betyr at barn skal forstå og håndtere sin seksualitet. Dette skjer i leken med andre barn og med den voksnes aksept og veiledning om egne og andres grenser.
- Les også: Forskere: Ikke styr barnas lek for mye
Helse- og omsorgsdepartementets strategi «Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017-2022» sier at:
• Grunnlaget for god seksuell helse legges allerede tidlig i småbarnsalder. Barna oppdager og utforsker sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra 3–4-årsalder.
• Kunnskap om kropp, følelser og relasjoner er viktige forutsetninger for at barnet utvikler mestringskompetanse for egen helse, og legger grunnlaget for en helsefremmende livsstil og valg senere i livet.
Lære å sette grenser
Hvordan skal barn kunne utvikle slik kunnskap hvis vi legger lokk på den seksuelle leken?
Vi risikerer å gi barn skam og skyldfølelse over de seksuelle følelsene og at de dermed ikke tør fortelle en voksen hvis de har opplevd en ubehagelig situasjon knyttet til egen kropp.
Hvorfor blir leken forhindret? Er det barnehageansattes frykt for seksuelle overgrep?
Ansatte må få kunnskap om hvordan man forebygger overgrep, noe vi er forpliktet til i henhold til rammeplanen for barnehager, 2017. Det er ikke nok med rutiner, glassdører og å vite hvordan man skal melde bekymringer til barnevernet. Vi må også vite hvordan vi skal ivareta barns naturlige seksualitet og lek.
Er det egne tabuer og skamfølelser som gjør at vi ikke tør å snakke om kropp og seksualitet? Egen flauhet, usikkerhet og skam flyttes da over på barnet. Hvis vi vil gi barn mestringskompetanse for egen seksuell helse, må vi bearbeide egen skam.
Gode begreper om kroppen
Vi må gi barn gode begreper om kropp og seksualitet fra de er små. Det gir barn en trygghet på egen kropp og hjelper dem til å forstå sine følelser og sette egne grenser.
En norsk studie, «Langvarig taushet om seksuelle overgrep» (2016), sier at det tar i gjennomsnitt over 17 år før et overgrep blir fortalt til andre. Studien sier også at barn mangler kunnskap om seksualitet, og dermed hverken forstår eller har utviklet et begrepsapparat for å kunne formidle hva de har vært utsatt for. Det forsto de først i ungdomsårene.
Barnehageansatte skal vite forskjellen på den leken som skal vekke bekymring, altså den seksualiserte adferden som er påført barn utenfra, og den seksuelle adferden som er fra barnet selv og frivillig og gjensidig ut fra alder.
Overgripere er avhengige av skam og tabuer
Et ensidig fokus på overgrep kan gi barn frykt og engstelse for egen kropp, ikke en trygghet og en god, seksuell helse.
Overgripere er avhengige av skam og tabuer, det er i disse tabubelagte miljøene at overgripere utnytter barn.
Motsatt vil et åpent og tolerant miljø, der barn vet at de kan spørre, leke, utforske og fortelle til voksne om både positive og vonde opplevelser, bidra til forebygging av seksuelle overgrep.
