Debatt

Ikke gjør som Listhaug sier! | Jørgen Gravning, hjertelege

  • Jørgen Gravning
    Hjertelege og forfatter av boken «Ditt fantastiske hjerte – med eller uten flimmer og smerte»

Så mange som åtte av ti hjerteinfarkt kan forebygges, skriver Jørgen Gravning. Shutterstock, NTB scanpix

Utspillet er en hån mot et møysommelig vitenskapelig og politisk arbeid gjennom mange tiår.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke gjør som legen din sier, Ola! Ikke gjør som legen din sier, Kari! Heldigvis hørte Jens på moren sin, og ikke på Karius og Baktus. Av samme grunn bør ingen av oss gjøre som Sylvi Listhaug sier.

I statsråd 3. mai ble Sylvi Listhaug utnevnt til eldre- og folkehelseminister. Standarden for hva vi nå kan vente oss på folkehelsefronten ble satt allerede påfølgende virkedag, med utsagnet «la folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt» (NRK).

Hadde norsk folkehelsepolitikk etter andre verdenskrig vært bygget på Listhaugs råd, hadde hun knapt hatt noen eldre å være minister for.

«Fake news» og kvasivitenskap

I beste fall er utspillet et desperat forsøk på å øke Fremskrittspartiets oppslutning før høstens kommunevalg.

Det alvorlige oppstår derimot når slike uttalelser kommer fra en fagansvarlig statsråd.

I en verden hvor «fake news» og kvasivitenskap er på fremmarsj, blir det stadig vanskeligere å forfekte vitenskapelig basert kunnskap.

Folkehelse er et område hvor norsk forskning har stolte tradisjoner og kan vise til livsviktige resultater. Samtidig kunne ikke disse blitt satt ut i livet uten politisk drahjelp.

Frem til den tidlige urbaniseringen, rundt år 1750, var menneskets forventede levealder om lag 40 år.

Fremskritt innen hygiene og ernæring, vaksinasjonsprogram, bekjempelse av infeksjonssykdommer og reduksjon av barnedødelighet, gjorde at levealderen økte jevnt og trutt frem mot 1970-tallet.

Da opplevde vi for første gang i moderne tid at den forventede livslengden til middelaldrende norske menn gikk ned. Årsaken var en epidemi av dødelige hjerte- og karsykdommer.

«La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt», sa den nye folkehelseministeren Sylvi Listhaug (Frp) til NRK. Her avbildet under fjorårets landsmøte. Heiko Junge / NTB scanpix

Formidabel effekt

De norske forskerne Strøm og Jensen hadde allerede i 1951 vist at dødeligheten for disse sykdommene i Norge sank markant under andre verdenskrig, for så å øke dramatisk i etterkrigsårene.

Denne verdensberømte forskningen var blant de første bevisene på at det ikke bare var mulig å forebygge hjerte- og karsykdommer. Man kunne også oppnå store effekter på kort tid.

I Oslo-undersøkelsen fra 1972 til 1973 ble alle menn i Oslo mellom 40 og 49 år invitert til å delta. Av dem med økt risiko for hjerte- og karsykdom, blant annet høyt kolesterol, ble halvparten innkalt til en samtale om røykeslutt og kostholdsvaner to ganger i året. Resten fikk leve som før.

Over 80 prosent av deltagerne var dagligrøykere. Etter fem år var forekomsten av hjerteinfarkt og død halvert i gruppen som fikk kyndig hjelp og veiledning.

En formidabel effekt, uten en eneste tablett.

Les også

Terje fikk hjerteinfarkt i en alder av 35 år. Dette er signalene du må ta på alvor.

Færre dør. Hva skyldes det?

Siden 1970-tallet har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge falt med over 70 prosent. Fortsatt får rundt 13.000 nordmenn hjerteinfarkt hvert år, men gjennomsnittsalderen når sykdommen rammer er høyere, færre ender opp med hjertesvikt, og færre dør. Hva skyldes dette?

Vi som jobber med akutt syke hjertepasienter, liker å tro at vi redder liv med våre ambulanser, helikoptre og avanserte infarktbehandling, noe vi også selvsagt gjør.

Men det er faktisk bare om lag en tredjedel av forklaringen. Trolig kan hele to tredjedeler av æren tilskrives forebyggende tiltak, som også er uslåelige på pris.

Så mange som åtte av ti hjerteinfarkt kan forebygges.

Hva betyr dette i praksis? Jo, at nordmenn faktisk allerede har tatt mange kloke valg vedrørende egen helse, i tillegg til at helsepolitiske strategier har slått til. Kombinasjonen har gitt fantastiske resultater.

Hvis tilstandene på 1970-tallet fortsatt hadde vært gjeldende, uten at noen tok grep, ville vi årlig hatt om lag 6000 flere hjerte- og karrelaterte dødsfall her til lands.

Suksesshistorien om forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer er hovedårsaken til at vår forventede levealder har fortsatt å øke de siste 30 år.

Den forventede levealderen er nå godt over 80 år for begge kjønn. Vi lever altså mer enn dobbelt så lenge som våre forfedre.

Så lite skal til

I motsetning til hva Listhaug synes å hevde, er det lenge siden noen trodde at den moraliserende pekefingeren alene kunne endre folks levevaner.

Derimot er det uhyre viktig å kommunisere hvor lite som skal til for å bedre leveutsiktene til den enkelte, og samtidig redusere kostnadene for samfunnet. Kunnskapen må nå ut til hele befolkningen.

Ett besøk til fastlegen for bestemmelse av blodtrykk, kolesterol og blodsukker, i tillegg til å bevege deg litt mer og spise litt sunnere enn i dag, og vips så har du gjort en god investering for hjertehelsen din.

I mange tilfeller er det ikke mer som skal til. Bonusen er at de samme tiltakene samtidig reduserer risikoen for hjerneslag.

Frem til tidlig på 2000-tallet sørget Statens helseundersøkelser for at norske 40-åringer kunne få avdekket økt risiko for hjerte- og karsykdom. Siden dette forebyggende tilbudet er avviklet, er hjertehelsen til det norske folk allerede i stor grad overlatt til den enkelte.

Les også

Hjertelege Wasim Zahid: – Omega 3-tilskudd er penger ut vinduet

Fører til ulikhet

Fedmeepidemien vi nå står overfor, vil aldri løses uten politisk innsats og vilje. Utfordringene med en stadig økende gjennomsnittsvekt i befolkningen krever en ansvarlig helsepolitikk. Å hevde noe annet er ikke bare arrogant, det innebærer også en alvorlig politisk ansvarsfraskrivelse.

Når vi i tillegg vet at risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer henger nøye sammen med sosioøkonomiske forskjeller, vil en passiv folkehelsepolitikk føre til økende ulikhet i samfunnet.

Den nyutnevnte folkehelseministerens utspill er en hån mot et møysommelig vitenskapelig og politisk arbeid gjennom mange tiår, som har reddet titusenvis av norske liv.

Det er også en hån mot dedikerte norske helsearbeidere som daglig gjør sitt beste for å hjelpe nordmenn med å forebygge livsstilssykdommer, behandle sykdom og bedre leveutsiktene når skaden først har inntruffet.

Sylvi Listhaug er satt til å forvalte et stort ansvar og en verdifull arv. Vi bør forvente mer fra et medlem av den norske regjering.

Fremskrittspartiets oppslutning på den siste ukes meningsmålinger tyder heldigvis på at kloke nordmenn ikke foretrekker billig og usunt valgflesk.

  1. Les også

    Kronikk av Torstein Ulserød: Listhaug er et merkelig valg som folkehelseminister


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Helsepolitikk
  2. Sylvi Listhaug
  3. Kostholdsråd

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Løp saktere, lev lenger

  2. NORGE

    Mange kolesterolpasienter mener de får muskelplager av behandlingen. Nå frikjenner ny norsk forskning de kolesterolsenkende medisinene.

  3. NORGE

    Halvparten dør av kreft og hjerte- og karsykdommer

  4. VITEN

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

  5. SPREK

    Nina (52) trodde sorg gjorde henne tungpustet under maratonløpet. Det var noe helt annet.

  6. NORGE

    UiB-forskere har undersøkt hvilken mat som er farligst for hjertet. – Jeg ble overrasket da jeg så resultatene.