Debatt

Dagens kortinnlegg | torsdag 31. august

  • Redaksjonen

I Dagens kortinnlegg forsvarer Oslos byråd for byutvikling Bilfritt byliv, friskolene anerkjennes om viktige alternativ, pelsoppdrettere gir Dyrevernalliansen på pelsen, arv, miljø og konflikt i familielivet - og reflekson om læring og vårt økonomiske system.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bilfritt byliv skal gjøres skikkelig

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm evaluerer Bilfritt byliv-prosjektet før det har kommet ut av startgropen. Det er bra Slettholm er utålmodig, men byliv kan ikke vedtas i bystyret. Det vi kan vedta er bedre rammer for livet i byen. Det må skje i dialog og samarbeid med byens befolkning. Dette er nødvendig for at resultatet skal bli bra. En gradvis tilnærming gir rom for mangfold og eksperimentering, samtidig som vi kan justere kursen underveis. Før vi bygger om gatene må vi teste hva som fungerer, slik man gjorde i Torggata.
Slettholm tolker bilfritt bokstavelig. Byrådet har aldri sagt at alle bilene skal fjernes over natten. Velfungerende byliv krever at kollektivtrafikk, varelevering og taxier kommer lettere frem. Da må privatbiler nedprioriteres. Bilfritt byliv er ikke en «kamp mot bilen». Det er en kamp om plassen.

Bord og gratis sittemuligheter gir mer liv på Fridtjof Nansens plass, som jeg passerer hver dag, nå enn før. Vårt mål er at Oslo sentrum skal være tilgjengelig for alle – ikke bare de som vil nyte en øl. Jo da, turistbussene har til tider skapt kaos, og det gjør vi nå noe med.
Det er mange som har meninger om Bilfritt byliv. For meg er det viktigste at resultatet blir bra, og da må vi ta oss tid til å involvere, engasjere og evaluere.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling i Oslo kommune


Friskoler et viktig alternativ

Vi jobber for en skole der alle elever får like muligheter til å lære og utvikle seg – uavhengig av hvor de bor og hva slags utdanning foreldrene deres har. Dette gjelder også norske friskoler. Friskolene utgjør et viktig alternativ for noen elever og foreldre som ønsker et annerledes undervisningstilbud.

I en kronikk i Aftenposten 7. august hevder flere friskoleforbund at vi ikke gjør nok for friskolene, og viser blant annet til at dagens tilskuddsordning til friskolene ikke inkluderer husleiekostnader. Som det vises til i innlegget ble det i 2014 opprettet en særskilt tilskuddsordning med kapitaltilskudd til friskolene. Den skal gjøre at skolene kan finansiere husleie, vedlikehold og rehabilitering av bygg. Bevilgningen har økt flere ganger siden den ble innført, og i 2017 utgjør den 31,5 millioner kroner.

Regjeringen har utredet forskjellige alternativer for å inkludere kapital- og husleieutgifter i tilskuddet til friskolene, og vi vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2018.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H)


Useriøse Dyrevernalliansen

Stiftelsen Dyrevernalliansen (DVA), har vanskeleg for å innsjå at dei har lidd nederlag i den grundige handsaminga og Stortingsvedtak om pelsdyrnæringas framtid. I Aftenposten 25. august bommar dei totalt på fakta, når dei hevdar at vi i vårt forrige innlegg skreiv at det er eit demokratisk problem at AUF vil avvikle pelsdyrhald. Fakta er at vi her skreiv at: «det er eit demokratisk problem at ekstreme «dyrevern»-krefter har nådd fram med sin propaganda, både om pelsdyr og anna husdyrhald!»

Vårt døme her var når AUF reknar pelsdyrhald som tortur av dyr, er det ein svært kunnskapslaus og uverdig retorikk.

Den mangeårige faglege handsaminga av pelsdyrnæringas framtid, resulterte i Stortingsmelding og vedtak i Stortinget om berekraftig utvikling, med sterk fagleg grunnlag.

DVA vil derimot ikkje innsjå dette, det er useriøst og syner liten respekt for vårt demokrati. Useriøsiteten til DVA kjem ofte tydeleg fram på deira FB-sider, der dei konsekvent samanlikar villrev i naturen med domestiserte gardsdyr.

Viss stiftelsen har håp om å oppnå ein status som seriøse dyrevernarar, burde dei kanskje arbeide meir mot alvorlege og reelle overgrep mot dyr, f.eks. med kjæledyr. Og kvar er DVA når tusenvis av husdyr lir av rovdyrangrep?

Jau, då høyrer ein berre at rovdyra skal vernast, og alle vedtak om forsvarleg forvalting for å behalde beitedyras velferd og tryggleik blir motarbeidd, på trass av dei store lidingane som skjer her. Slikt er både både absurd og useriøst av DVA.

Hege Brattebø, pelsdyrbonde med mink og Sigbjørn Kirkebøen, pelsdyrbonde med rev.


Minner

Søstrene Vigdis og Helga Hjorth har skrevet hver sin roman om en familiekonflikt. De ser et arveoppgjør og et spørsmål om incest fra hver sin side. Leseren blir konfrontert med to sider av samme sak. Debatten etter at den andre boken kom for noen uker siden viser tydelig hvor lett det er å ta klare standpunkter for den ene og mot den andre, og dermed hvor vanskelig det er å være åpen for at vi ikke kan vite hvilken versjon som er sann. Og dette gjelder to romaner, hvordan er det ikke da i det virkelige liv?
Som sakkyndig i mange barnesaker hvor foreldrene har fremmet hver sine versjoner om ulike forhold har jeg ofte vært utsatt for en tendens i meg selv til å ta standpunkt tross mangelfull informasjon. Psykolog og professor Frode Thuen beskriver balansert i intervju med Aftenposten 16. august hvordan han i sitt terapeutiske arbeid har møtt begge problemstillinger.
Spesialist i klinisk nevropsykologi og postdoktor Ylva Østby ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo mener å kunne ta standpunkt i den konkrete saken i de to romanene. Med sin kunnskap om vitnepsykologi og falske / sanne minner mener hun å kunne gå god for at romanfiguren hos Vigdis Hjorth har vært utsatt for overgrep som barn. «Bevis» finner hun i at offerets terapi betales av staten, at hun gikk i psykoanalyse (ikke en minnefremprovoserende terapi) og at minnene dukket opp uavhengig av terapien. Hun mener dessuten at sannsynligheten er liten for at minnene er falske.

Det er det klientens tilstand og behov som gir grunnlag for, ikke hva som har/ikke har skjedd. Minner – både falske og sanne – kan dukke opp både spontant og i terapi uten at terapien legger opp til det. Sannsynligheten både for overgrep og for falske minner er liten. Statistikk er ingen dokumentasjon i enkelttilfeller.
De to bøkene er etter min mening først og fremst et tankevekkende eksempel på et uløselig familieproblem sett fra to sider. De gir en nær beskrivelse både av smerten ved ikke å bli hørt /trodd, og hvor vanskelig/umulig valget er for dem som står hovedpersonene nær.

Psykologspesialist Terje Galtung


Skolepolitikken – og vårt økonomiske system

Dagens lærere opplever elever med masser av andre ting i hodet enn konsentrasjon om temaer og læring. De unge sviktes av umodne foreldre, mener Tove Braathen, romandebutant etter 35 år som lærer, i et tankevekkende intervju 27.august Foreldrene har mange muligheter og en redsel for ikke å få med seg alt. De har en uro i seg, de shopper og «reiser i leting etter et eller annet, de blir aldri fornøyd». Men, hvorfor denne atferden? Kan svaret ligge i at store deler av samfunnet er fylt av den motsatte uro, for at vi skulle bli tilfreds og ikke reise og shoppe så mye? Blir konsekvensen av kampen om kundene at vi stimuleres til evig utilfredshet? Og at trivielle kjøp og valg mellom leverandører får for stor plass i våre liv? Konkurransen har mange kostnader – kanskje også økte vansker med å lage en god skole?

Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Dyrevernalliansen
  4. Pelsdyrnæringen
  5. Arv
  6. Konflikt
  7. Hanna E. Marcussen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober