Debatt

Slutt å svartmale, belys heller politisk uenighet! | Gaute Kandal Hoel

  • Gaute Kandal Hoel, første nestleder, Akershus Unge Høyre
Dersom Jonas Gahr Støre virkelig vil ha en valgkamp i 2017 som ikke bygger på frykt, bør han ta et oppgjør meg seg selv og eget parti, slutte å svartmale og heller belyse politiske uenigheter mellom seg og Regjeringen, skriver Gaute Kandal Hoel.

Jonas Gahr Støre (Ap) sier at vi ikke skal drives av frykten. Likevel satt han selv i en regjering som drev den mest fryktbaserte valgkampen i moderne tid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På AUFs sommerleir i 2016 sa Jonas Gahr Støre at frykten ikke skulle være noen drivkraft. Han spurte deretter retorisk om valgkampen 2017 vil bli drevet av frykt eller håp. Vel, det var ikke måte på hvor mye frykt som fantes i Arbeiderpartiet under valgkampen i 2013.

Gaute Kandal Hoel, første nestleder, Akershus Unge Høyre

Rasering og død

Dommedagsprofetiene var mange og tidvis ganske kreative. Anette Trettebergstuen mente en borgerlig regjering ville gjøre det vanskeligere for homofile å komme ut av skapet. Liv Signe Navarsete mente det ville bli en matkrise. Trond Giske fryktet skoledød. Lokalpressens dager var talte, samisk kultur likeså. Finnmark ville raseres, og Nord-Norge som landsdel ville dø. Jens Stoltenberg fryktet et mer brutalt Norge, det var ikke måte på hvor kaldt landet ville bli med en borgerlig regjering, så kaldt at Fagforbundet mente blomstene i Frognerparken ville dø under blått styre. AUF lanserte til og med en egen nettside, hoyrelandet.no, som forklarte hvordan Norge ville se ut dersom Høyre fikk makten. Siden er fortsatt oppe og gir ganske festlig lesing for dem som finner konspirasjonsteorier underholdende.

  • Stortingsvalget 2017 nærmer seg:
  1. Les også

    Disse tallene skal Ap plage Erna Solberg med i valgkampen

  2. Les også

    Brende om Aps utenrikskritikk: - Det er åpenbart at det stunder mot valg

  3. Les også

    Beste Ap-måling på over et år

Tre år senere kan vi se på vår tid under dette varslede skrekkveldet til Erna Solberg og Siv Jensen (eller Saruman og Sauron, som Eskil Pedersen har kalt dem). Lokalpressen lever, vi sulter ikke, homofile kommer fortsatt ut av skapet, Nord-Norge lever, det samme gjør blomstene i Frognerparken, og det satses massivt på skole. Dette stopper imidlertid ikke Arbeiderpartiet fra å komme med nye, kreative måter å angripe Høyre og Frp på.

Lokalpressen lever, vi sulter ikke, homofile kommer fortsatt ut av skapet, Nord-Norge lever, det samme gjør blomstene i Frognerparken, og det satses massivt på skole.

Frykten lever fortsatt

Støre sier altså at vi ikke skal drives av frykten. Likevel satt han selv i en regjering som drev den mest fryktbaserte valgkampen i moderne tid. I tillegg bør han nok gå noen runder med seg selv og sine underordnede dersom han virkelig mener at neste års valgkamp ikke skal drives av frykt. Senest 8. august i år kom Trettebergstuens absurde påstand om at Regjeringens politikk fører til flere voldtekter. Et kjapt Google-søk på «Støre frykter» viser at frykten tilsynelatende sitter ganske løst hos både ham og Arbeiderpartiet.

Å snakke Norge ned

Det er ganske påfallende at det samme partiet som under Jens Stoltenberg beskyldte den daværende opposisjonen for å snakke Norge ned, nå ikke bare snakker Norge ned, men kommer med skrekkbilder på hvordan Norge vil se ut med mindre Arbeiderpartiet får makten. Jeg mener ikke det er å «snakke Norge ned» når man diskuterer problemer, mulige forbedringer og ulike retningsvalg i samfunnet. Det er derimot noe helt annet når landets største parti bruker tiden sin på å komme med bombastiske «advarsler» kokt sammen på Youngstorget for å skremme velgerne vekk fra de borgerlige partiene.

En gjeng ganske fæle mennesker?

Med tanke på treffsikkerheten, eller mangel på sådan, til de tidligere «advarslene» fra 2013, er det ingen grunn til at de nye skal tas noe mer alvorlig. Likevel sier det litt om hva slags politisk miljø vi kan få over tid dersom Arbeiderpartiet fortsetter med en strategi hvor svartmaling av motstanderne er hjørnesteinen. Er det en ting jeg alltid har likt med norsk politikk, så er det norske politikeres evne til å skjønne at selv om man er uenig med noen, så betyr ikke det at den personen er et dårlig menneske.

Naturligvis tror jeg ikke at Arbeiderpartiet vil det gode, politiske miljøet til livs. Intensjonen deres er å øke egen oppslutning, men en konsekvens av kontinuerlige utspill som at Regjeringens politikk skaper flere voldtekter, er at man tegner et bilde av motstanderne som noen man ikke bare er uenige med, men også som en gjeng ganske fæle mennesker. Ingen med et snev av empati vil vel føre en politikk som raserer deler av landet, fører til avisdød og flere voldtekter?

Er det en ting jeg alltid har likt med norsk politikk, så er det norske politikeres evne til å skjønne at selv om man er uenig med noen, så betyr ikke det at den personen er et dårlig menneske.

Feie for egen dør

I sommer har frykten grepet Støre som aldri før. Foruten å frykte Donald Trump, ser han tendenser til at Norge blir som Storbritannia under Margaret Thatcher. Det ironiske er at mens Støre advarer mot den frykten Donald Trump spiller på i USA, så er han og hans parti fryktens største dirigent her hjemme. Dersom Støre virkelig vil ha en valgkamp i 2017 som ikke bygger på frykt, bør han ta et oppgjør meg seg selv og eget parti, slutte å svartmale og heller belyse politiske uenigheter mellom seg og regjeringen.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. AUF
  2. Politikk
  3. Frykt
  4. Konspirasjonsteorier
  5. Stortingsvalg