Debatt

Alt teller innen forskning, men på ulike måter | Tony Burner

  • Tony Burner, professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Frank Aarebrot var antagelig den mest produktive og betydningsfulle forskeren i norsk offentlighet dette tiåret, men slikt gir ikke poeng i «tellekantsystemet», skrev professor Svein Sjøberg i et innlegg i Aftenposten. Berit Roald / NTB scanpix

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning. Vi kan ikke kreve at hver millimeter av det vi gjør skal telle i form av poeng.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Svein Sjøberg skal ha honnør for å ha frontet forskningsformidling i mange år. Det er sjelden jeg er uenig i hans betraktninger, men innlegget om formidling som «ikke teller», blir for unyansert.


Jeg er en av disse «unge forskerne» Sjøberg skriver om. Aldri har jeg opplevd at jeg eller kollegene mine «kjemper om» publiseringspoeng. Vi velger relevante tidsskrifter å publisere i og internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter når vi ønsker å bidra internasjonalt. Formidling hører til forskerrollen, på linje med veiledning og undervisning.

Enklere å telle

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning. Vi kan ikke kreve at hver millimeter av det vi gjør skal telle i form av poeng. Er man genuint interessert i forskning, vil man også være opptatt av formidling. Du vil nå ut til praksisfeltet og folk flest.

Å skrive et innlegg for et praksistidsskrift basert på en vitenskapelig artikkel tar kort tid. Alt man gjør vil telle både i stillings- og lønnsopprykk, men følgelig er det enklere å telle kvaliteten på fagfellevurderte arbeider.

  • Rotterace om forskningsmidler: «Tellekantsystemet» kan resultere i at forskerne koker «spikersuppe» på egne resultater

I Norge har vi et tonivå-system for tidsskrifter. Internasjonalt er «Impact Factor» den mest brukte måten å måle publikasjonskvalitet på. Jo flere siteringer fra artikler i et tidsskrift, jo høyere IF vil tidsskriftet ha. Det er rimelig, fordi forskere siterer artikler de mener har god kvalitet og belyser viktige problemstillinger innenfor et gitt forskningsfelt.

Alt kan ikke måles likt

Norge har også en særegen erfaringsbasert karrièrestige som åpner opp for en enda bredere vei til lønns- og stillingsopprykk, nemlig lektor-førstelektor-dosent. I dette løpet teller formidling i større grad enn det tradisjonelle lektor-førsteamanuensis (ph.d.)-professor. Det er også tatt initiativ til at en merittordning for gode undervisere skal på plass.

At alle vet hvem Frank Aarebrot var, de offentlige attestene og alle hans registreringer av formidlingsresultater som Sjøberg viser til, bekrefter at det han gjorde teller som kvalitativt godt. Det er mange måter å måle kvalitet på, men vi kommer ikke utenom det faktum at ikke alt kan måles likt.

På Twitter: @Tony_Burner

Interessert i å lese mer om forskning og forskningsformidling? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Frank Aarebrot
  2. Forskning og vitenskap
  3. Universitet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forskningsrådet svarer: Åpen publisering vil åpne nye dører for forskningen

  2. DEBATT

    Null poeng til Frank Aarebrot?

  3. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. august

  5. DEBATT

    Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang

  6. VITEN

    Veien fra pommes frites til kur for hårtap ble litt for kort