Debatt

Skoledebatt med stråmenn

  • Erling Moe
    Erling Moe
    Kommunalråd Trondheim (V) og historielektor

Kunnskapsminister Guri Melby (V), statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte stortingsmeldingen om videregående opplæring før påske. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Det er krise at bare 67 prosent på yrkesfag fullfører. Det er en politisk unnlatelsessynd over flere tiår at det ikke er gjort noe med dette.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatt om en ny skolereform er flott. Men debatten om fullføringsreformen har vært et korstog for historie, samfunnsfag og naturfag. Som gammel historielektor står jeg på barrikadene for disse fagene. Men det er ikke sanering av fag som er hovedpoenget med denne reformen.

Regjeringen har ikke foreslått å fjerne historie, eller andre fag, fra videregående skole. Rune Olsø (Ap) påstår dette i Aftenposten 29. mars. Han har sannsynligvis ikke lest meldingen, men tatt en kjapp en inspirert av andre opposisjonspolitikere og deres stråmannsargumentasjon.

Politisk unnlatelsessynd

Regjeringen har lagt frem en reform som skal få flere til å fullføre videregående skole. Det er krise at bare 67 prosent på yrkesfag fullfører. Og at frafallet spesielt gjelder gutter, og det gjelder innvandrere.

Det er en politisk unnlatelsessynd over flere tiår at det ikke er gjort noe med dette. Det foreslås også endringer som skal gjøre det lettere å ta fagbrev og å gå fra yrkesfag til studiekompetanse. Linken mellom teori og praksis skal bli sterkere. Arbeiderpartiet burde takke regjeringen.

Regjeringen tar også konsekvensen av at altfor mange er for dårlig forberedt for studier etter videregående. Dette er noe universitetene er opptatt av. Nye studenter har for lite dybdekunnskap og kan for lite kritisk tenkning. Derfor foreslår regjeringen tiltak for blant annet økt dybdelæring.

Flere valg vil også kunne bidra til dette. 67 prosent av timetallet på studiespesialisering er fellesfag. Hvis man derfor vil ha mer dybdelæring, må man ha færre timer til fellesfag. Hvis da ikke lærere og elever vil passere hundre prosent i timetall.

Det er selvsagt ok hvis man ikke vil lytte til universitetene og forskningen og bedre dybdelæringen for å gjøre elevene bedre rustet til studier.

Skolens viktigste fag

Det presiseres i stortingsmeldingen at endringer i fagsammensetningen og timetall i fag skal utredes i samarbeid med skolens folk. Noen fellesfag kan også utvikles til programfag.

Som historielektor har jeg de siste 30 årene undervist flere tusen ungdommer. Alle mine elever vet at jeg mener historie er skolens viktigste fag. Skolens allmenndannende funksjon ivaretas i stor grad gjennom historie og samfunnsfag.

Det er bra at regjeringens reformforslag skaper debatt. Videregående skole har utfordringer, godt dokumentert gjennom forskning. De elevene som faller utenfor, fortjener noe bedre. De som skal studere, fortjener noe bedre.

Og skolens allmenndannende funksjon må sikres. Det kan bety endringer i fag. Men etter en opplyst debatt kan det også bety at det ikke blir det.


  1. Les også

    Kommentator Therese Sollien: Snublete start for stor reform

  2. Les også

    Debatt: Skolen er altfor viktig til at lærerorganisasjonene alene skal få bestemme innholdet

Les mer om

  1. Yrkesfag
  2. Videregående skole