Debatt

Någon förmögenhet önskvärd

  • Finn-erik Vinje

Blant de gaver vår ordrike søte bror i øst har skjenket oss, befinner seg uttrykket sol- og- vår (sol-og-vår-mann).

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er nytt, dvs. ca. 50 år gammelt i vårt språk.

Til søndagsfrokosten 11. februar anretter Aftenpost-journalist Inge D. Hanssen (ja, Aftenpost-journalist, ikke Aftenposten-journalist!) uttrykket sol-og-vår-mann én gang til. I et av sine glimt fra retten tar Hanssen seg tid til å forklare hva en sol-og-vår-mann (i svensk også kalt sol-och-vårare) har for seg: Han lurer kjærlighetstørste kvinner med løfter om kjærlighet, ekteskap og livslang troskap og lopper for saftige pengebeløp. En forslagen type, altså.

At vi opptar svenske ord og vendinger, er ingenting å skrive hjem om; norske skribenter har i etterkrigstiden tømt hestelass av svesismer over tekstene sine. Men sol-og-vår-mann er noe for seg selv: Det er en original, morsom og rammende orddannelse (jf. det platte alternativet ekteskapssvindler!), og vi vet på prikken når og hvordan den oppstod. Det kan utstedes fødselsattest for sol-og-vår-mannen.

Uttrykket ble først brukt av redaksjonssekretær Lars Tessing i en artikkel i Dagens Nyheter 13. mars 1916. Hans bruk av sol-och-vår-man henspilte på en rettssak mot en fyr som i Stockholms-Tidningen 20. februar samme år hadde rykket inn en annonse under merket «Sol och vår». Annonsen hadde denne ordlyden:

«Ärade damer

Verksmästare, 35 år (villaägare) söker på detta sätt bekantskap med hederlig och god flicka (eller änka) ur arbetarklassen. Någon förmögenhet önskvärd. Svar förtroendefullt till «Sol och vår», Sthlm-Tidn. annonskontor., St. Vatugt. 12.»

Orddannelsen slo an i svensk presse, men det tok nesten 60 år før vi nordmenn adopterte den (og derved foretok de nødvendige ortografiske justeringer). Første gang den dukker opp i norsk, er visstnok i Hvem Hva Hvor 1963. Så flakser den opp høsten 1967, da Alf Nordhus i boken Jeg tar saken lanserer og forklarer sol-og-vår-mann. Og da vi i januar 1968 fikk en rettssak i Oslo mot en slik bedrager, forekom sol-og-vår-mann både i Dagbladets og Arbeiderbladets referater. Siden er uttrykket dukket opp både her og der, og nå sist altså i Inge D. Hanssens spalte i Aftenposten.

Sol-og-vår-mann er en fantasifull orddannelse som med stor treffsikkerhet beskriver bedrageriet. For hva er det den bedratte håper på, om ikke en tid med sol og vår?

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  2. DEBATT

    Aftenpostens anmelder ønsket seg en annen forestilling

  3. DEBATT

    Toje må rydde videre i begrepene | Thorgeir Kolshus

  4. DEBATT

    Hva er en «god» begrunnelse? Vi foreslår fire kriterier.

  5. DEBATT

    Kort sagt 28. oktober

  6. DEBATT

    Høyre er uten ideer i innvandringspolitikken | Torstein Ulserød