Debatt

Kort sagt, onsdag 16. september

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Israel og folkeretten. Diskrimering i arbeidslivet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Israel og folkeretten

Debatten mellom Reidar Holtet og undertegnede begynte med at Holtet i Aftenposten 30. mai hevdet at «Israel har folkeretten på sin side når det gjelder de aktuelle områdene» (som det var på tale å annektere på Vestbredden). Dette begrunnet han 15. mai med vedtaket i San Remo i 1920 om et hjem for jødene i Palestina, som ble folkerett etter vedtak i Folkeforbundet i 1922.

Det siste er vi enige om, selv om etterfølgende debattinnlegg kan gi inntrykk av noe annet.

Vi har ikke debattert innholdet i mandatet – om det innebar et løfte om en jødisk stat i hele Palestina, inkludert nærværende Jordan. Det er unødvendig, fordi mandatet er overtaken by events. Jeg sikter til krigen i 1947–48 som endte i en våpenstillstand som i praksis definerte Israels grenser langs våpenstillstandslinjene, senere bekreftet i fredsavtaler.

La oss gjøre et tankeeksperiment: Jødene kunne ha hatt mer hell med seg i 1948 og sikret seg et større landområde. Det ville i dag ha vært akseptert som israelsk territorium. Motsatt kunne araberne ha knust den nyopprettede staten Israel i 1948 og etablert en palestinsk stat på hele området. Hvordan ville det da gått med jødenes rettigheter i henhold til mandatet? Ville noen med fornuften i behold hevdet i 2020 at (den hypotetiske) staten Palestina skulle oppløses og omdannes til en stat styrt av jøder? Like lite fornuft er det i å argumentere for at mandatet av 1920 skulle gi grunnlag for flytting av grenser i dag.

Makt er ikke rett, men faktiske begivenheter basert på makt betyr mye i folkeretten. Bortsett fra en henvisning til «sivile og religiøse rettigheter for alle innbyggere» var Palestina-araberne ikke parter i noen avtale som gjaldt det landområdet som de bodde på, og motsatte seg gjennomføringen av mandatet med makt. Slik ble grensene for staten Israel fastlagt. Å forfekte noe annet basert på et delvis mislykket mandat er forfeilet. Dette er essensen i debatten mellom Holtet og undertegnede, det øvrige er sidespor.

Jeg ser ingen hensikt i å føre denne debatten videre.


Fordommer mot religion eller etnisitet?

Thorgeir Kolshus' bidrag i Aftenpostens debatt rundt diskriminering fremmer en oppfatning av at arbeidsgivere i Norge «utmerker seg med å være fordomsfulle mot alle (jobbsøkere) som er troende til å tro, uavhengig av hudfarge og herkomst».

Bedre forstått: bevisst eller ubevisst, arbeidsgivere i Norge utøver ikke rasistisk diskriminering. Det fins (selvfølgelig) andre forklaringer, blant annet, og interessant nok, en negativ holdning mot jobbsøkerens antatte religiøsitet.

Men i det vitenskapelige arbeidet han refererer til, står det: «For muslimene ble det en dobbel byrde: De ble trukket ned både på grunn av navn og religion og endte med 10 prosents sjanse for intervju, mot 30 prosent hos majoritetssøkere uten religiøs tilknytning. De som hadde norske navn og kristen tilknytning, hadde rundt 20 prosent sjanse.» Etnisitet utgjør faktisk en forskjell når arbeidsgivere mottar fiktive, men identiske CVer som skiller seg kun basert på navnet Kristian, Silje, Tariq eller Yasmeen (samtidig med eller uten at det nevnes frivillige religiøst arbeid).

Derfor er kritikken Kolshus retter mot andres «halvkokte systemkritikk», vanskelig for meg å forstå. Teksten hans refererer direkte til det empiriske faktum at arbeidsgivere diskriminerer etter, blant annet, antatt «navn-basert» etnisitet. For å omformulere Kolshus, som uttrykk for min motstand mot neglisjering av fakta: «For det handler om hvilket samfunn vi skal ha, sammen.»

Enig.

Patji Alnæs-Katjavivi, lege

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Israel
  3. Diskriminering
  4. Arbeidsliv
  5. Folkeretten

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober