Kristen tro er ingen repetisjonsøvelse
Bibelen er ikke en oppskriftsbok.
«I en tid hvor mye skifter – iblant svært raskt – trenger vi en kirke som representerer stabilitet, og som møter ideologiske moteretninger med motstand», skriver Espen Ottosen i Aftenposten 25. september. Han mener at manglende stabilitet har ført til at Den norske kirke har kvinnelige prester, vier likekjønnede personer og «har gjort prinsippet om full likestilling mer hellig enn Bibelen».
Midt i sin underlige historiefremstilling klarer han også å skrive at «hverken rasisme eller slaveri kan forsvares ut fra Bibelen». Jo, Ottosen, det kan det. Og det har vært gjort.
Det er mindre enn 200 år siden slaveri ble gitt bibelsk begrunnelse. Det er 40 år siden bibelsk begrunnet rasisme ble avsluttet som statlig system i Sør-Afrika.
Bibelen og Gud har vært brukt for å begrunne folkemord, korstog, slaveri, kvinneundertrykkelse, barnemord, dødsstraff – og det meste av grusomheter man kan tenke seg.
Bibelen er ikke entydig
Bibelen er ikke en oppskriftsbok. Den er ikke entydig. Den er ikke kommet til oss som en åpenbaring. Bibelen er en boksamling hvor tekster motsier andre tekster.
Det nye testamentet var ikke samlet før på 300-tallet. Vår kirkefar Martin Luther mente at det var noen av skriftene som ikke burde vært med. Når Ottosen siterer bibelstedet som sier at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid», har det aldri i kirkens historie betydd at kirkens teologi om ekteskap, rasisme, slaveri, kvinnesyn eller våpenbruk er det samme til evig tid.
Driver ikke privatpraksis
Ottosen viser til at kirkens biskoper sier at en prest i Den norske kirke må samarbeide med andre som er prester – uavhengig av kjønn. Det skulle bare mangle. Prester i Den norske kirke driver ikke privatpraksis. De er del av et fellesskap.
Ingen er nektet å ha et annet syn på kvinners prestetjeneste. Men hvis de velger å la seg vigsle til prest, har de valgt å la seg vigsle i en kirke som vigsler kvinner og menn på lik linje. Vanskeligere er det ikke.
Den norske kirke forkynner hver eneste dag at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme» – i bisettelser, i vielser, ved dåp, i konfirmantundervisning, i gudstjenester med trosbekjennelse hver eneste søndag. Alle som vigsles til prestetjeneste, må love at dette er det han eller hun skal forkynne.
Med sitt angrep på vår kirke underslår og mistenkeliggjør Ottosen det arbeid som daglig utføres av prester, barne- og ungdomsarbeidere, administrativt ansatte, frivillige – og biskoper i Den norske kirke.
Ottosen siterer Kierkegaards ord om at «Den som gifter seg med tidsånden, blir raskt enkemann». Han vil ha en kirke som møter ideologiske «moteretninger» med motstand, og vil selv avgjøre hva som er «tidsånden». Likestilling er tydeligvis del av denne «tidsånden».
Ikke en repetisjonsøvelse
Ottosen og jeg tror forskjellig om Den hellige ånd. Jeg tror Den hellige ånd virker i verden og kontinuerlig beriker kirken med ny innsikt og ny klokskap. Troen på at «Jesus Kristus er den samme i går som i dag» er ikke en teologisk repetisjonsøvelse.
