Debatt

Barna våre fortjener bedre

  • Hedvig Montgomery
    Hedvig Montgomery
    Psykolog og familieterapeut

Det er lite eller ingenting som tyder på at stenging av skoler har noen effekt på smittespredningen i samfunnet, skriver Hedvig Montgomery, psykolog og familieterapeut. Foto: Gorm Kallestad

Hva er det faglige grunnlaget for å stenge skolene?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Akkurat nå er koronarelaterte dødsfall svært lave, og antagelig vil de falle ytterligere fordi de mest sårbare heldigvis er vaksinert. Sykehuskapasiteten er god, det er få innlagte med denne sykdommen. Selv om de muterte virusene er noe mer smittsomme, er det liten eller ingen grunn til å tro at det vil føre til skrekkscener som dem vi så i Nord-Italia i mars i fjor.

Likevel begynner igjen diskusjonen om barna skal ha hjemmeundervisning og hindres fra fritidsaktiviteter i stedet for å ha en fungerende hverdag. Hva er det faglige grunnlaget for dette?

Store negative effekter

Det er lite eller ingenting som tyder på at stenging av skoler har noen effekt på smittespredningen i samfunnet. Folkehelseinstituttets egne eksperter viser til både nasjonal og internasjonal forskning som viser at skolestenging i beste fall har liten effekt på smittespredning.

Hedvig Montgomery, psykolog og familieterapeut. Foto: Tor G. Stenersen

Derimot har stengte skoler og reduserte undervisningstilbud og fritidstilbud store negative effekter for en hel oppvoksende generasjon. De lærer seg mindre faglig, de går glipp av sosial kontakt som er avgjørende for mental helse, og de utsettes i større grad for eventuelle dårlige faktorer i eget hjem.

I tillegg blir de indirekte fortalt at de utgjør en risiko i samfunnet, og at deres liv er mindre verdt enn voksnes liv, som blir mindre påvirket av restriksjonene. Det er en underlig beskjed å gi til den generasjonen som skal forsørge oss i fremtiden.

Krigen som sammenligning

Noen godt voksne skriver leserinnlegg om at de klarte seg gjennom en krig uten å ta skade av det. Først vil jeg si at sammenligningen i seg selv ikke er god. En krig er langt mer alvorlig enn en pandemi på et helt grunnleggende etisk plan. Men likevel: All tilgjengelig forskning viser også at det er feil at det gikk bra.

Krigen førte til mer angst, alkoholisme og ødelagte liv. Som terapeut jobber jeg med skader fra krigen i terapirommet, for hva den gjorde med hele familiesystemer. Så for det første er det direkte usant. Det var ikke bare å gå videre da krigen var slutt.

Men enda verre: I vår sammenheng ser det ut som vi dytter barna ut i skader som ikke hjelper noe eller noen. For når stengte skoler og fritidsaktiviteter ikke hjelper på smittespredningen, hva er det da som gjør at vi påfører barna de skadene som nedstengte barne- og ungdomsliv fører til?

Og igjen er det de barna som har de største problemene sosialt eller læringsmessig fra før, som betaler den høyeste prisen.

Barna fortjener bedre

Regjeringens perspektivmelding viser tydelig hva vi skal leve av i fremtiden. Det er barna våre. Det er deres kunnskap, kreativitet og arbeidsevne. Derfor må politikere slutte å påføre barna skade for å vise at de gjør noe, og for å dempe sin egen angst.

Jeg har forståelse for at lærere kan være bekymret for undervisningssituasjonen, men her er tallene nå også tydelige. Lærere blir ikke smittet i høyere grad enn andre yrkesgrupper som fortsatt har en jobb som innebærer personlig kontakt.

Vi må dempe denne unødige angsten.

Vi må dempe denne unødige angsten, både hos elever og lærere, i stedet for å påføre ytterligere skade på neste generasjon.

Så fortsett med tiltak som har en funksjon: Å holde avstand, begrense omgangskretsene, være hjemme når vi er syke og ha gode hygienetiltak. La helsevesenet få håndtere de innlagte, og gi økonomiske rammer til dem som gjør denne jobben.

Men slutt å vise handlekraft ved å sage av den grenen vi sitter på – våre egne barn. Både de og vi fortjener bedre.

Les mer om

  1. Barn
  2. Koronaviruset
  3. Familie
  4. Psykologi