Debatt

Kort sagt, fredag 5. mars

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Statskapitalisme og subsidier. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statskapitalisme er en dårlig løsning

Kjell Roland beskriver i en kronikk hvordan EU legger opp til en strategi for klimanøytralitet i 2050 med at staten skal plukke vinnere og gi dem omfattende subsidier (Aftenposten 28. februar). Roland antyder at Norge bør gjøre noe tilsvarende, noe flere partier, i ulik grad, også angir.
Det er minst fire problemer med en slik strategi:

• Den har vært prøvd før, også i Norge, og ble forlatt fordi man over statsbudsjettet endte opp med å måtte dekke store kroniske underskudd i bedrifter.

• Når private aktører satser på nye prosjekter, bruker de egne penger som de kan tape. Går staten inn i prosjekter, er det med andres penger. Går det galt, rammes ikke beslutningstagerne. Private er derfor normalt mer kritiske og resultatorienterte enn staten.

• Statlig plukking av vinnere med tilhørende subsidier betyr økt maktkonsentrasjon til noen store, private kapitaleiere og staten. Muligheter for store subsidier gjør at private aktører anstrenger seg mye for å tilpasse seg subsidiereglene og mindre for å skape noe nytt.

• Med noen unntak har EU-regjeringene svært store underskudd og høy gjeld. Jeg har ingen tro på at en klimapolitikk basert på store subsidier i lengden vil være bærekraftig, særlig når EU-landene står overfor enda større demografiske utfordringer enn Norge.

Innstillingen til Klimaomstillingsutvalget som kom i fjor høst, og som ble ledet av Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen, angir en annen strategi hvor markedet brukes mer. Det er en klart bedre strategi.

Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klimapolitikk
  3. EU