Debatt

Hegges råd ikke alltid gode

  • Universitetet I Oslo
  • Nordiske Studier
  • Institutt For Lingvistiske
  • Professor

SPRÅKEKSPERT? Per Egil Hegge har uttalt at han ikke er noen språkekspert, men det forhindrer ikke at han har en språkspalte i Aftenposten hvor han gir råd om både det ene og det andre når det gjelder norsk språkbruk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

JANNE BONDI JOHANNESSEN Bjørkeng, Per Kristian

Feil konklusjoner. Som språkforsker leser jeg Hegges spalte jevnlig, og mange ganger kan jeg smile av hans underfundige kommentarer. Hegge er en god observatør som ofte kommer over sider ved språket som det er verdt å kommentere og utforske. Men av og til er konklusjonene helt feil, og Hegges råd tilsvarende dårlige. Det er selvfølgelig ikke så merkelig, siden han ikke er noen ekspert, men det er synd om folk finner på å følge rådene. Ett slikt eksempel er fra språkspalten hans fra 11. april.

Like lite

Der siterer han setningen «Selvfølgelig kan jeg, like lite som andre forfattere, si meg fri for den sjalusi som hører til yrket», brukt av Jan Kjærstad i et innlegg. Ifølge Hegge burde det stått et «ikke» i setningen: «Selvfølgelig kan jeg ikke, like lite som andre forfattere, si meg fri for den sjalusi som hører til yrket». Grunnen skal ifølge Hegge være at innskuddet «like lite» bringer Kjærstad ut i uløkka her.

Foretrekker Kjærstad

Men min egen språkfølelse sier meg at jeg ikke bare foretrekker Kjærstads versjon, men faktisk har problemer med å forstå erstatningssetningen til Hegge. En kort undersøkelse av hvordan andre bruker uttrykket, viser at andre har samme forholdet til det: Nemlig at «ikke» er fraværende når «like lite» brukes på denne måten. Her er noen få av en haug velformede eksempler jeg har funnet på verdensveven:

«Qi Gong kan, like lite som andre avanserte ferdigheter, læres på et kurs.» «Satanister ønsker like lite som andre mennesker å få aids eller dø av matforgiftning.» «Rettsvitenskapen påstår like lite som andre vitenskaper at dette er vilkår som alltid er oppfylt i den faglige diskurs.» «Jeg liker like lite som andre å bli plassert i bås av andre.»

Negasjon

Det vi tydelig ser av disse setningene, er at uttrykket med «like lite», sammen med utfyllingen sin, faktisk er en måte å uttrykke negasjon på. Altså er det et alternativ til å bruke ordet «ikke». Interessant nok kan vi også flytte dette uttrykket helt først i setningen, og fortsatt ha en velformet setning med den intenderte betydningen uten noen annen negasjon: «Like lite som andre forfattere kan jeg si meg fri for den sjalusi som hører til yrket.»

Ikke bakerst

Derimot kan vi ikke sette uttrykket sist i setningen og beholde den negative betydningen: «Selvfølgelig kan jeg si meg fri for den sjalusi som hører til yrket, like lite som andre forfattere.» I dette siste tilfellet må vi plutselig ha med negasjonen «ikke»: «Selvfølgelig kan jeg ikke si meg fri for den sjalusi som hører til yrket, like lite som andre forfattere.» Vi ser altså at uttrykket med «like lite» med utfylling kan fungere som selvstendig negasjon først i setningen og inni setningen, men ikke bakerst, hvor det trenger den ordinære negasjonen i tillegg. Sjekker man verdensveven for relevante eksempler igjen, får man forøvrig også bekreftet dette.

Negasjonens syntaks

Dette kan sikkert virke inkonsekvent og ulogisk på en som ikke har studert syntaksen til lignende setningstyper tidligere. Men for en språkforsker som har studert negasjonens syntaks, er dette interessant, og inngår i et mønster hvor også andre, tilsvarende setninger opptrer på samme måte. Jeg hadde ikke lagt merke til dette uttrykket selv, og synes det er spennende å se at det går rett inn i et kjent mønster.

Det går til og med an å forklare den tilsynelatende inkonsekvensen og dermed vise at dette ikke er noe ulogisk, men derimot følger av mer generelle, syntaktiske prinsipper. Dette blir for teknisk til å komme inn på her, men Hegge er velkommen til å få referanser til relevante artikler om han vil.

Fattigere språk

Hegge er svært observant når det gjelder eksempler på språkbruk, men det burde ikke gå noen direkte linje fra observasjon til råd som, dersom de ble fulgt, ville ført til uforståelige setninger eller til at man unngikk en uttrykksmåte, og etterlot norsk som et litt fattigere språk.

Per Egil Hegges språkspalte 11. april. FAKSIMILE faksimile

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Helene Uri: Kjører det til enhver tid tusenvis av menn rundt og rundt og nekter å spørre om hjelp?

  2. KRONIKK

    Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig!

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ironisk roman om psykiatri fra Twitter-kjendisen @GrusommeMarit

  4. KULTUR

    – Når man i stor grad kan kontrollere når, hvor og hvordan man skal få barn, blir det også kort vei til nederlagsfølelsen

  5. A-MAGASINET

    Ikke undertrykk de negative sidene dine. De er viktigere enn du tror

  6. KRONIKK

    Det finnes et før og etter flyktningkrisen i den svenske offentligheten: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre