Debatt

Kort sagt, mandag 21. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Reiseråd. Koronavaksine. Obos. Gaza. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utenriksdepartementet skaper utrygghet

Knapt noen vil finne på å reise til USA uten en skikkelig reiseforsikring. Utgiftene til medisinsk behandling der kan bli svært høye.

Men i dag er det ikke lett å få noen reiseforsikring som gjelder i USA. Selskapene følger slavisk reiserådene fra Utenriksdepartementet (UD). Og UD fastholder stadig at reiser til USA må frarådes.

En tid lå USA svært dårlig an med hensyn til koronasmitte og sykehusinnleggelser. Men nå har situasjonen endret seg sterkt. Smittespredningen er omtrent som i Norge.

Det er et trangt nåløye for europeere som vil reise til USA. President Joe Biden har fulgt opp hovedregelen om å forby slike reiser. Men det finnes noen få unntak.

Og noen kan ha svært påtrengende grunner for å reise til USA – som sykdom eller dødsfall i nærmeste familie.

Hvis UD myker opp sitt reiseråd for USA, vil det ikke medføre noen strøm av norske reisende. Men det vil gi større trygghet for den som må reise.

I dag har reiserådet bare én funksjon: å hindre forsikringsdekning av nordmenn som kan og må ta turen over.

Gunnar Magnus, Oslo


Hvorfor så særlig opptatt av innvandrere, Aftenposten?

«Folk født i Somalia, Irak og Polen har særlig lav vaksineringsgrad», leser man i en nyhetsartikkel i Aftenposten 13. juni. Med hjelp fra FHIs inndeling basert på fødeland kan Aftenposten fortelle oss hvem som utgjør et hinder for at samfunnet kan oppnå koronafri nirvana.

Definert etter hvor de en gang ble født, og ikke hva de gjør, viser enkelte «grupper» å ha et lavere vaksineopptak enn den norskfødte befolkningen.

Er forklaringen språkbarrierer? Manglende tillit til myndighetene? Med et fortsatt fokus på innvandrere: «Like fullt tror FHI at noe av forklaringen kan være flere nølere i enkelte miljøer.»

Hva med å ha det samme mistenkeliggjørende fokuset på majoritetsbefolkningen? Blant alle Oslos borgere vender Aftenpostens artikkel blikket mot 390 somaliere. Samtidig uteblir spekulasjonen når det gjelder de 3103 omtalte som er norskfødte (i samme aldersgruppe), og som heller ikke er blitt vaksinert.

Hvorfor er Saurons øye så særlig opptatt av innvandrere, Aftenposten?

Patji Alnæs-Katjavivi, Oslo


Misvisende om Obos-engasjement

Konserntillitsvalgt og styremedlem i Obos Daniel Walter har gjentatte ganger forsøkt å redusere Facebook-gruppen «Et medlemsstyrt Obos» og det sterke engasjementet som finnes der, til å utgjøre kun marginale enkeltpersoner. Sist sammen med fire Obos-ansatte i Aftenposten 14. juni. For enhver som oppsøker gruppen og deltar på medlemsmøtene, slik Walter gjør, bør det være åpenbart at medlemsengasjementet favner bredt.

Vi har ikke plass her til å imøtegå alle påstandene som fremmes. Men vi vil peke på et paradoks: Hvorfor er det viktig for Obos-ansatte å mistenkeliggjøre medlemmer som engasjerer seg for at styret i litt større grad må svare til representantskapet?

Ingen steder i Obos-systemet er de ansatte sterkere representert: De har faktisk 6 av 47 stemmeberettigede i dette organet. Ingen har foreslått å endre dette.

Dette er noe av bakgrunnen for at vi har kalt Obos’ styre arrogant: De vil hverken behandle dette eller andre forslag som det åpenbart vil være forsvarlig å behandle i år. Til og med et forslag om å sikre at Obos’ valgte organer bedre gjenspeiler bredden av medlemmene blir anbefalt avvist av styret som Walter er medlem av.


Medlemmer i arbeidsutvalget til «Et medlemsstyrt Obos»:

Benjamin E. Larsen, Oslo
Andreas Lindrupsen, Oslo
Trine Jess, Stavanger
Ingunn Kroken, Oslo
Jørund Hansen, Oslo
Jonas Fjørtoft, Bergen
Stian Hagemann Jensen, Oslo


Jødiske barn teller mindre

Avisenes dekning av den seneste «Gaza-krigen» har som ventet vært i favør av araberne og implisitt Hamas.

Mohammad Usman Rana og Ayham Alshbib kaller Israels rett til forsvar for «nytale» (Aftenposten 20. mai), det vil si språkbruk som fordreier sannheten. Men Israel-hetsen er den nye antisemittismen.

Det er ikke okkupasjonen av Vestbredden som primært skaper palestinsk terror, men omvendt, terrorismen som forårsaker okkupasjonen.

Israel gjennomførte et preventivt angrep i juni 1967, folkerettslig anerkjent, ved innledningen til Seksdagers krigen (FN-pakten 1945, art. 51). Da hadde blant andre Egypt, Syria og PLO marsjert opp store styrker ved grensene. Sjøveien til Israel fra sør ble blokkert av Egypt. PLOs leder Ahmad Shukeiry hadde sagt til mediene at det ikke kom til å bli jøder igjen i Israel! Sovjet støttet araberne og sendte ti krigsskip inn i Middelhavet.

Sinai og Gaza ble gitt tilbake til Egypt og palestina-araberne. I dag er det handlingene til Hamas og Hizbollah (Guds parti) som er «casus belli» - krigsgrunn.

Forhenværende statsminister Shimon Peres sa at dersom terrorismen opphører, kan det bli en palestinsk stat. Så enkelt, så vanskelig.

Edvard Dæhlin, statsviter, og Alf Bakken, ingeniør


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Reiseråd
  2. Obos
  3. Palestina
  4. Koronaviruset