Debatt

Tre grunner til at lærere har all grunn til å være misfornøyde med lønnen

  • Erlend Haugen Markussen
    Erlend Haugen Markussen
    Lærer

Vi må ha større ambisjoner, og vi må ha et lengre perspektiv enn et par stortingsperioder, mener debattanten. Foto: Gorm Kallestad

Hvordan går det an å se på lønnsstatistikken til lærere og samtidig klø seg i hodet over hvorfor læreryrket har lav status i Norge?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mellomoppgjør og tid for lønnsforhandlinger. Men hvorfor er egentlig lærere så misfornøyde med lønnen sin?

Grunnen er blant annet at norske lærere kommer svært dårlig ut i tre viktige sammenligninger. Dette er håndfaste og tallfestede forhold, som ikke har noe med en midlertidig pandemi å gjøre.

1) Andre land

I OECD-rapporten «Education at a Glance» ser vi at lønnen til norske lærere ligger godt under lønnen til lærere i de andre nordiske landene.

For eksempel tjener norske ungdomsskolelærere 76 prosent av snittet til andre med høyere utdanning i Norge.

Forholdet for finske ungdomsskolelærere er 97 prosent. Norske ungdomsskolelærere tjener i snitt 536.000 (SSB, 2019).

Så litt forenklet (og underdrevet) vil det si at vi måtte ha tjent over 140.000 kroner mer i året for å være på finsk nivå.

Sverige? 87 prosent – over 75.000 kroner mer.

OECD-snittet? 89 prosent – over 90.000 kroner mer.

2) Andre kommunalt ansatte

Dersom lærere hadde hatt samme gjennomsnittlige lønnsutvikling som andre ansatte i kommunene i perioden 2004-2019, hadde lønnsnivået til lærere vært ca. 50.000 kroner høyere. Det konkluderte et partssammensatt utvalg med nylig.

3) Andre med tilsvarende utdanning

Ifølge den tidligere nevnte OECD-rapporten tjener norske lærere kun 82 prosent av nordmenn med tilsvarende utdanning – det vil si omtrent 120.000 kroner mindre.

I tillegg til disse tallene kan vi legge til at lærere har hatt reallønnsnedgang tre ganger de siste seks årene. Hvordan kan det da forsvares å legge frem nok et forslag om reallønnsnedgang, både i Oslo og i resten av landet?

Viktig perspektiv

Hvorfor er det viktig å gjøre noe med situasjonen?

  • For få jobber som lærere.
  • For få vil bli lærere.
  • For få vil forbli lærere.

Henrik Asheim uttalte i Dagsnytt 18 (23. april), som en faktasetning, at regjeringen har «økt statusen til læreryrket». Har han belegg for denne påstanden?

Selv om flere av regjeringens grep er ok, er de jo ikke i nærheten av å monne. Hvordan går det an å se på lønnsstatistikken til lærere og klø seg i hodet over hvorfor læreryrket har lav status i Norge?

Det handler selvsagt ikke bare om lønn – men nå er det mellomoppgjør, og da er det lønn vi må se på.

Vi må ha større ambisjoner, og vi må ha et lengre perspektiv enn et par stortingsperioder.

Høyere lærerlønn → høyere yrkesstatus → bedre lærere → bedre skole → bedre utdannet og ivaretatt befolkning → mer produktivitet og mindre velferdsutgifter.

Ambisiøs ungdom burde kunne se på lærerutdanningen som et godt alternativ til andre prestisjeløp. Såpass ambisjoner vil det i lengden lønne seg å ha for yrket.



Les også

  1. Brudd i forhandlingene i kommuneoppgjøret – går til megling

  2. Aftenposten mener: Pandemien har vist hvor viktig læreryrket er. Ikke bare hvor vanskelig det er.

  3. Lærere slutter i jobben: – Mange er nå på felgen

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Lærere
  3. Lønn