Debatt

Kort sagt, fredag 23. april

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Valgfrihet i videregående skole. Rusreformen. Nav. Nekrologer. Penger i fotballen. Utbygging i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Elevene blir ikke godt nok studieforberedt

Nylig gikk søknadsfristen til høyere utdanning ut, og mange venter spent på om de kommer inn på drømmestudiet til høsten. Samtidig øker kampen om studieplassene. En utfordring i dagens videregående skole er at elevene ikke blir godt nok forberedt til høyere utdanning.

Med Fullføringsreformen vil regjeringen gi elever mer tid til å tilegne seg ferdigheter som kreves i høyere utdanning. Eksempler på dette er evne til å lese og analysere større mengder komplekst stoff, evne til kritisk tenkning og til å jobbe selvstendig. Da må det frigjøres mer tid på timeplanen.

Fem dekaner ved Universitetet i Oslo skriver i Aftenposten 19. april at få fellesfag og omfattende valgfrihet vil gjøre elevene dårligere forberedt på høyere utdanning. De mener elevene er for unge til å velge hvilke fag de skal fordype seg i. Det er jeg uenig i. Elever som er voksne nok til å velge om de skal ta yrkesfag eller studieforberedende, må også få lov til å velge mer av hvilke fag de vil fordype seg i på videregående.

I dag får ikke en elev som begynner på studiespesialisering, velge et eneste fag når de begynner på Vg1. Regjeringen ønsker ikke å fjerne noen av dagens fag, men vi vil utrede en fag- og timefordeling der det blir mer tid til fordypning. De fagene som ikke blir fellesfag, vil bli programfag.

Fullføringsreformen skal behandles i Stortinget i vår, og jeg håper vi får et bredt flertall for å gjøre endringer slik at fremtidens ungdommer blir bedre forberedt til videre studier og arbeidslivet.

Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister (V)


Kunnskapsbasert og saklig debatt

Kan Universitetet i Oslo stå for at et forskningssenter driver politisk lobbyvirksomhet med universitetets tyngde i ryggen? spør Frischsenterets Ole Røgeberg i Aftenposten tirsdag. Seniorforskeren følger opp med å anklage forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) for å «svikte grovt i kildebruk og faglighet». Dette er påstander som må dokumenteres og diskuteres. En slik debatt styres ikke av institusjonenes ledere. Samtidig har vi systemer som trer inn dersom forskningsetiske normer brytes.

Seraf ble i sin tid etablert for å bidra med forskningsbasert kunnskap for politikkutvikling på et fagfelt som lenge har vært både politisert og polarisert. At de leverer en høringsuttalelse på faglig grunnlag, er således slett ikke unaturlig. Forskere må generelt forventes å engasjere seg i relevante høringer, også på områder der det er politiske kontroverser. Ikke sjelden preges disse av faglige kontroverser. Det er derfor en forutsetning at forskere er åpne om forskningsprosesser, og at de følger normer for argumentasjon og saklig debatt. En forskers akademiske frihet til å velge problemstilling og metode følges av et ansvar for å formidle kunnskap og til å delta i dialoger med kritikk og perspektiver.

Jeg har ikke tenkt å spørre hva Frischsenteret mener om Røgebergs svært så friske argumentasjon. Dette er selvsagt ikke et innlegg fra Frischsenteret, men fra en av senterets forskere. Slik må det være.

Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo

Les også

Seraf svarer i dette innlegget: Fremstillingen av vår høringsuttalelse om rusreformen er ikke til å kjenne igjen


Gårsdagens løsninger er ikke fremtiden for Nav

Det er snart valgkamp, og flere politikere ønsker økte åpningstider hos Nav. Vi skal selvfølgelig være tilgjengelige for dem som trenger oss, men gårsdagens løsninger er ikke løsningene for fremtiden.

Digitale søknadsløsninger i Nav er tilgjengelig 24 timer, og fra tjenesten digital sosialhjelp ble lansert hos oss i mars i fjor, søker nå over tre av fire om sosialhjelp digitalt.

I Nav Lillestrøm er vi åpne hver dag for publikum. Moderne løsninger frigjør ressurser til dem som har størst utfordringer, og som trenger tett personlig oppfølging. Våre veiledere er til stede hos rustjenesten i kommunen, hos DPS i spesialisthelsetjenesten og i de videregående skolene. Ved tett samarbeid leverer vi i dag samtidige tjenester til en rekke innbyggere som tidligere måtte ha trukket kølapp i overfylte Nav-mottak.

Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet i skolen på linje med lesing og skriving og avgjørende for å klare seg godt i samfunnet. Å øke den digitale kompetansen i befolkningen bør være en hovedprioritet for politikerne. Dette er en bærekraftig løsning for fremtiden. Men det krever at vi ser fremover og prøver nye løsninger i stedet for å ønske oss tilbake til en tid der alle satt hos Nav med lua i den ene hånden og kølappen i den andre.

Daniel Berg-Hansen, kommunalsjef/Nav-leder, Nav Lillestrøm


Når nekrologen skaper debatt

Nekrologforfatter Stig Arild Pettersen svarermin kritikk av hans nekrolog om Erling Lorentzen med å spekulere i mine følelser. Mitt «egentlige problem» er ifølge Pettersen at noen beskriver Lorentzen og Aracruz på en usann måte. Det er visstnok en «ubehagelig sannhet» for meg.

Vel. Mitt problem med Pettersens nekrolog er at den tråkker over en grense og blir et debattinnlegg. De ubehagelige sannhetene dreier seg om livet til tusenvis av mennesker.

For det første ble urfolk fordrevet, og de ble nektet å komme tilbake. Derfor tvang det brasilianske justisdepartementet Aracruz til å tilbakeføre 11.000 hektar til urfolkene Tupiniquim og Guarani i 2007. Den andre ubehagelige sannheten er at Aracruz ødela regnskog. Selskapet etablerte eukalyptusplantasjer større enn Vestfold fylke. Mye var allerede avskoget, men selskapet fjernet selv artsrik naturskog og bidro til at andre aktiviteter ble presset inn i bevarte områder.

Aftenpostens nekrologansvarlig Jakob Semb Aasmundsen mener at Pettersens tekst ikke bryter avisens retningslinjer. Han begrunner det imidlertid, slik jeg forstår ham, med at «folk har ulike meninger». Det synes jeg er litt tynt.

Min kritikk dreide seg om at nekrologen ble ensidig bedriftsreklame for Aracruz, og at den kritiserte Lorentzens meningsmotstandere. Det skal nekrologer i Aftenposten unngå, men ok, vi vurderer denne teksten ulikt. Jeg er glad for Semb Aasmundsens konklusjon: Nekrologer skal ikke være debattinnlegg.

Torkjell Leira, samfunnsgeograf og forfatter


Kynismen i fotballen

Nå er til og med de mest kyniske blitt skremt av hvor kynisk og pengestyrt fotballen er blitt. Det de nå blir forferdet over, er noe de selv satte i gang for ca. 25 år siden. Uefa og toppklubbene tillot at arabiske oljesjeiker, nyrike russere, søkkrike amerikanere og så videre overtok styringen av klubbene og fotballens utvikling. Alt dreiet seg om penger og makt. Norges Fotballforbund fulgte opp her hjemme (i en annen målestokk) med å la rike onkler slippe til. De sørget også for at alle medieinntekter pløyes tilbake til toppfotballen. De store blir rikere, de små fattigere.

Nå trenger i det minste ikke toppklubbene her hjemme bekymre seg over om det skulle være en eller annen nykommer som forsøker seg. De er blitt kjøpt og betalt i 25–30 år og har godtatt at mesterskap legges til de mest lugubre (og rikeste) land. Da nytter det ikke å sutre og klage over at noen faktisk kunne være enda litt mer kyniske og pengegriske enn dem selv.

Fotballen har ødelagt seg selv. De fleste storklubbene har vært med på ferden. De har syntes at alt har vært OK – så lenge de fikk en del av kaken selv. Etter 55 år i breddefotballen har jeg i dag ingen glede av pengefotballen. Jeg har følt avsky de siste 20 årene – en avsky som til og med Uefa nå får en vel fortjent smakebit av.

Dag Olsen, Stavanger


Utbyggere, slipp fagfolk mer til!

Jeg har hilst arkitekturopprøret velkommen i mediene og etterlyst et kvalitetsløft i det som bygges i Oslo i dag. Men dette har visst gått kommentator Kjetil Rolness hus forbi. Han anfører i lørdagens avis at undertegnede (og MDG) mener det bør være fritt frem å bygge moderne og stygt bare det er klimavennlig. Det er feil.

Byrådet i Oslo har, med en MDG-byråd i spissen, lenge jobbet for å heve kvalitet i nye bygg og byrom. Derfor fikk Oslo i fjor for første gang en arkitekturpolitikk. Her er både byarkitekt og en kommende fargeveileder blant tiltakene.

Kommunen stiller også i dag krav til kvalitet i byggeprosjekter, og det skal vi jobbe mer med. Forslag om en styring av utformingen av byområder med krav om en «gammeldags» stil har jeg dog ikke tro på. Politikere er generalister og bør ikke velge seg ut bestemte stilarter på et tynt grunnlag. Utbyggere så vel som politikere bør gi mer armslag til arkitekter, landskapsarkitekter, psykologer og sosiologer, som har dyp fagkunnskap om hva som skaper gode boliger og en god by.

Og arkitekturopprørere: Husk at vi også har mange gode, nye eksempler i Oslo i dag, som boligprosjektet Krydderhagen på Løren, Huitfeldts gate 19 og Vega Scene i Hausmanns gate.

La oss lære av fortiden og tro på nåtiden når vi skaper fremtiden!

Rasmus Reinvang, byråd for byutvikling (MDG)

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Fotball
  4. Nekrolog
  5. Oslo
  6. Arkitektur
  7. Rusreformen