Tiden er inne for høyresiden til å slakte sin helligste ku – de urimelig gode skattevilkårene for landets boligeiere. Da kan andre skatter reduseres kraftig.
Solid skattegevinst via BSU-ordningen
Det er godt å være boligeier i Norge. Du kan trekke fra renteutgiftene på skatten, og når du selger den kan du vanligvis stikke gevinsten, gjerne i millionklassen, skattefritt i lommen.
Dine barn (gjerne med din hjelp) kan spare til bolig med solid skattegevinst via BSU-ordningen. Samtidig kan du leie ut en del av huset ditt skattefritt.
Setter du pengene i banken eller investerer i aksjer eller næringsvirksomhet blir det gjerne formuesskatt av det, men setter du isteden pengene i en større bolig, forsvinner plutselig mesteparten av skatten – du får en rabatt på omkring 75 prosent.
Vi på høyresiden er ikke glad i skatt – ikke jeg heller. Og de lave skattene på bolig i Norge har utvilsomt også fordeler. Vi har uvanlig stor andel som eier sin bolig her i landet. Det er mange fordeler med det, selv om vi også trenger et betydelig leiemarked. Nordmenn bor uvanlig godt – våre hus og leiligheter er større enn i de fleste OECD-land.
Andre skatter blir høyere
Men når vi betaler så lav skatt på bolig, betyr det at andre skatter blir høyere – på arbeid, på annen formue, på forbruk. Og de to første skattetypene betyr at vi produserer mindre enn vi ellers ville ha gjort – vi blir mindre rike.
Derfor er de fleste samfunnsøkonomer enige om at vi burde vri en større del av skatten over på bolig. Men på høyresiden i Norge er det vanskelig å få forståelse for det. Og det selv om to land som karakteriseres ved lavere skatter og sterkere høyreside enn i Norge – USA og Storbritannia har langt høyere boligskatter enn oss. Mens vi tar inn omkring 3 prosent av samlede skatter fra eiendom, ligger dette på 11-12 prosent i USA og Storbritannia.
Høyrepartiene bør tenke på hvordan skattesystemet best fremmer produksjon når de fete oljeårene trolig går mot slutten
En innvending er redselen for at skatten skal komme på toppen av de andre, ikke istedenfor. Men denne innvendingen er mest en unnskyldning for å la være å endre noe. På riksplan har faktisk høyresiden med omland flertall nå. Det ville også være mulig å få Arbeiderpartiet med på en reform som ikke øker skattetrykket, men Høyre må ta initiativet.
Det er verdt å merke seg at tankesmiene Agenda og Civita, som sogner til hver sin side i politikken, begge har gått inn for en slik omlegging.
Ikke alle skattefordelene jeg nevnte ovenfor, må nødvendigvis fjernes helt – det er mulig å møtes på halvveien.
Lavere boligpriser
Timingen for endringer er nesten perfekt. Skal man fjerne skatteprivilegier på bolig, som tilsammen bidrar til de svært høye boligprisene vi har, er det best å gjøre det nettopp når boligprisene er på topp.
Det hadde ikke skadet om de falt kanskje 10 prosent. Mange hadde riktignok sett sin papirformue krympe litt, men dette hadde hjulpet andre som i dag har trøbbel med å komme seg inn på markedet. Og akkurat nå, med blå regjering, er det lettere å få til endringer i byråkrati og reguleringer som kan redusere kostnadene ved å bygge, slik at markedet kan komme i balanse på et lavere nivå.
Skal man fjerne rentefradraget, skaper det minst trøbbel når renten er lav – og la oss gjøre det gradvis over noen år, siden det her dreier seg om store penger.
Det nærmer seg programbehandlinger foran valget i 2017. Høyrepartiene bør tenke på hvordan skattesystemet best fremmer produksjon når de fete oljeårene trolig går mot slutten.
Det er på tide å slakte hellige boligkuer.
Twitter: @jasnoen
Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
I podcasten Debattert — bablefri sone - snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om ukens viktigste debatter. Samtalen styres av Liv Skotheim, debattleder i Bergens Tidende.
Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.
Mer fra Internrevisjonen, hvor Andreas C. Halse og Jan Arild Snoen skriver annenhver uke: