Debatt

Dagens kortinnlegg | torsdag 1. juni

  • Redaksjonen

UDs arkiver, kulturopplevelsene, naturopplevelsene, BankAxept, penicillin og bro over Oslofjorden. Dette er dagens kort og godt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke vår påstand at UD har «skjulte arkiver»

Aftenpostens førstesideoppslag og artikkel om manglende arkivering i Utenriksdepartementet onsdag 31. mai gir inntrykk av at jeg uttaler at departementet har «skjulte arkiver». Det er ikke riktig.

Det jeg har sagt, i samsvar med det undersøkelsen viser, er at UD har unnlatt å arkivere i både åpne og graderte arkiver – og at dette ikke oppfyller arkivlovens bestemmelser, altså er lovstridig.
Jeg registrerer at Utenriksdepartementet erkjenner at de «har et forbedringspotensial når det gjelder arkivering og journalføring» og at departementet ifølge kommunikasjonssjef Frode Andersen «har iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet på dette området».

Per-Kristian Foss, riksrevisor


Å reise til kulturopplevelsene

Norge er nordlys, fjord og fjell, men vi har også et rikt kulturliv som vi må vise frem. Vi har Oslo-Filharmonien og heavy metal. Vi har Michelin-restauranter, Jon Fosse, Ibsen og Munch.

Norge har vakker natur, men er også et fantastisk land med rik kultur. Begge deler har en sentral plass i regjeringens reiselivsmelding.
I Aftenposten 23. mai skriver Ingrid Røynesdal ved Oslo-Filharmonien og Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet at det er et stort uutnyttet potensial i norsk reiseliv. Det er vi helt enige i. Kultur er sjelen i reiselivet mange kommer for å oppleve og med vår kvalitet kan vi tiltrekke oss flere turister fra hele verden.

I reiselivsmeldingen følger opp vi opp dette. Her utvider vi reiselivsbegrepet til å omfatte byer og kultur. Derfor skal vi nå for første gang utarbeide en strategi for kultur og næring i samarbeid.

I disse dager etablerer vi et samarbeidsråd for kultur og reiseliv med representanter fra begge næringer. De skal komme med innspill til regjeringen, bransjen og andre aktører. I tillegg vil Innovasjon Norge legge frem en strategi for arrangementsturisme.
Det er en selvfølge at regjeringens innsats for kultur i reiselivet skal dekke fjord, fjell og by. Vi trenger, og bør ha, både naturturisme og kulturturisme. Reiselivsmeldingen legger et godt grunnlag for å få dette til – sammen med næringene.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og og næringsminister Monica Mæland (H)


Prisen av betaling

I en artikkel i Aftenposten 19. mai siteres visesentralbanksjefen på en undersøkelse som hevder at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å bruke BankAxept var rundt 3 kroner pr. transaksjon, mens kostnaden i gjennomsnitt var rundt 13 kroner for Visa og MasterCard. Undersøkelsen det vises til er tre år gammel og tegner ikke et korrekt bilde av den reelle kostnaden.
BankAxept er et debetkort, direkte fra konto og med kun én form for transaksjon – kort i terminal med PIN-kode. I 2017 betaler vi på flere måter enn i terminal:

  • Vi handler og betaler på nett i økende grad.
  • Vi betaler i automater.
  • Vi betaler i apper, som f.eks. NSB, Ruter og Vipps.
  • Vi betaler faste månedlige trekk, som abonnementer, med kort.

Vi bruker kontaktløse kort på småhandel og vi bruker kredittkort med en tilgjengelig kreditt på uforutsette store hendelser. Og ikke minst, vi betaler i utlandet med kort. Men BankAxept kan ikke brukes på nett, i apper, kontaktløst eller i utlandet.

Da Norges Bank gjennomførte undersøkelsen i 2014 summerte de kostnadene for alle de ovennevnte betalingsformene for kort som Visa og MasterCard og sammenlignet dette med den ene betalingsformen BankAxept tilbyr – nemlig terminalkjøp. Dette er som å sammenligne en kasse epler med én pære.

For øvrig kan vi nevne at Norges Bank i samme undersøkelse kom frem til at norske banker taper penger på BankAxept, ved at kun 67 prosent av bankenes kostnader ved å drive BankAxept ble dekket inn.
Betalingsløsninger i dag er drevet av tre faktorer: Volum, innovasjonstakt og globale standarder. Mens nær sagt resten av verden investerer i løsninger som gir forbrukere raskere, sikrere og mer tilgjengelige betalingsopplevelser på tvers av landegrensene, investerer Norge i nasjonale løsninger. Bankene som eier BankAxept har først et kostnadsgap som må dekkes, deretter må de betale utviklingen i nye kanaler.

Norske butikker har nytt godt av lave priser i form av bankenes subsidiering av BankAxept. Hvis vi først skal diskutere prisen på betaling bør ikke Norges Bank og Aftenposten operere med alternative fakta.

Jens Nes, Norgessjef Visa Inc.


Kulturturister eller naturturister? Ja takk, begge deler!

I en kronikk 24. mai setter Ingrid Røynesdal og Stein Olav Henrichsen fokus på kulturturisme. Vi tror på opplevelser som er verdt en reise, og som kronikkforfatterne tror vi ikke at man skal markedsføre seg mot enten den ene eller andre gruppen, men si ja takk begge deler.
For norsk reiseliv er en stor suksess. Forfatterne viste til rapporter fra 2014, men tall fra 2016 viser at Norge stadig tar større deler av verdens turisme. Mens den globale veksten i internasjonale ankomster var på fire prosent, var økning til Norge på 12 prosent.
Utfordringen ligger i å sikre den positive utviklingen. Med en global vekst på 50 millioner nye reisende hvert år så er det stadig nye reisende å jobbe mot.

Derfor er det gledelig at regjeringen i Reiselivsmeldingen tar opp kultur som ressurs for reiselivet. Det har vi fulgt opp i vår nye handlingsplan for reiselivet, for vi er enige i at potensialet er enormt.

Det er positivt at viktige aktører i norsk kulturliv tar til ordet for dette. For det er nettopp gjennom samarbeid på tvers av næringene vi lykkes.

Bente Holm, reiselivsdirektør Innovasjon Norge


Myter om penicillin

I spalten «Uviten» skriver Kristian Gundersen i Aftenposten 9. mai om forskningspolitikk. Han er kritisk til politisk styring i retning av nytteforskning som han mener vil hemme grensesprengende, langsiktig forskning.

Jeg deler Gundersens bekymring når det gjelder politisk styrt forskning. I sin argumentasjon har han imidlertid valgt et lite heldig eksempel: Historien om Alexander Fleming og penicillinets oppdagelse.

Det er et faktum at det gikk ti år fra Flemings første funn til penicillin ble utviklet videre til et av historiens viktigste medikamenter. Gundersen hevder at dette skyldes manglende støtte fra ledelsen ved Flemings institusjon som særlig satset på styrking av immunsystemet – immunterapi – ved behandling av infeksjoner. Her bidrar han til mytedannelse. Det er riktig at Flemings sjef – den fargerike Almroth Wright – var svært opptatt av immunterapi. Det var likevel ikke kritikkverdig forskningspolitikk, men en rekke andre faktorer som førte til den mangeårige forsinkelsen i utviklingen av penicillin.
En av årsakene var nok Fleming selv. Han manglet åpenbart evnen til å «selge» sine funn på en overbevisende måte. Da han presenterte sin oppdagelse på et vitenskapelig møte i London i 1928, skjedde dette angivelig på en så søvndyssende og halvhjertet måte at man kunne få inntrykk av at han knapt selv trodde på sine funn. Heller ikke hans to publikasjoner om temaet gjorde noe inntrykk. Etter 1932 sluttet han å arbeide med penicillin, som også hadde vist seg å være ustabilt og vanskelig å rense. En bidragende årsak til den manglende interesse for Flemings funn var trolig at sulfonamidene som var oppdaget i 1930-årene, hadde slik suksess.
Det var først da patologen Howard Florey og kjemikeren Ernst Chain i 1938 oppdaget Flemings gamle publikasjoner, at den fascinerende historien om penicillinet for alvor begynte.
Det hører imidlertid med til historien at interessen for immunterapi av infeksjoner i dag har fått en renessanse. På grunn av stadig økende resistensproblemer er det grunn til å frykte at antibiotikaæraen er på hell. Helt nye behandlingsprinsipper kan bli redningen – blant annet immunterapi som Flemings sjef var så opptatt av.

Stig S. Frøland, professor, spesialist i infeksjonssykdommer


Broen over fjorden

Oslofjordtunnelens fremste talsmann, nå fylkesordfører i Buskerud, Roger Ryberg (Ap), har i flere år pledert, og på den måten gjort seg til talsmann for den samfunnsødeleggende kampanjen for videre tunneldrift.
Hans siste fremlegg for bedre sikkerhet er å «etablere fast beredskapsvakt med brannbil ved tunnelen». Ja, tro det eller ei, han vil til like «skanne vogntog med varmeutvikling» – og det før de kjører ned i dypet? Hold deg fast!
Verre halsbrekkende galskap har ikke jeg vært vitne til.

Forslag: Vedta brobygging på høyeste nivå og på den måten kortslutte de gamle kjepphestene fra Arbeiderpartiet som sitter i Buskerud. Det er blitt en prinsippsak for de hestene, som aldri vil vike en tomme fra foreldet teknologi uansett hvor hardt det blir trukket i tømmene.
Oslofiordtunnelen anses som et skandaleprosjekt som Arbeiderpartiet og de rødgrønne vil flikke på med et nytt tunnelløp. Konsekvensen vil minst bli en fordobling av problemene. Det er nå på tide å få slutt på symbolretorikken som har overtatt for politisk fornuft og som har ridd befolkningen som en mare i flere tiår.

Kjell R. Schou, fotgjenger og syklist
Røyken


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Reiseliv
  3. Kultur
  4. Innovasjon Norge
  5. Kredittkort
  6. Oslofjordtunnelen