Debatt

Kort sagt, torsdag 20. april

  • Redaksjonen

Fjordkrysning ved Moss/Horten og utrydding av skrantesjuke villrein. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Moss-Horten: Vil Solvik-Olsen bruke 74 milliarder på en motorvei ingen vil ha?

Statens vegvesen foreslo i 2014 at det skal bygges bro eller tunnel mellom Moss og Horten, tett på store befolkningskonsentrasjoner og ved verneområder av nasjonal verdi. Dette vil ha svært negative konsekvenser for folk flest, friluftsliv og næringsliv og vil bli Norges dyreste veiprosjekt.

Moss og Horten kommuner har derfor vedtatt at disse løsningene ikke skal bygges.

For å unngå de negative konsekvensene har regjeringens egen kvalitetssikrer anbefalt at det utredes en lang tunnel helt fra E6 i Østfold til E18 i Vestfold. Når departementet nå har bestilt en tilleggsutredning, antok vi at det var den lange tunnelen som utredes. Nå sier de imidlertid at de bare utreder de to traseene som de folkevalgte allerede har sagt nei til.

Regjeringen har i Nasjonal transportplan (NTP) foreslått ny fergevei i Moss og ny tunnel/bro ved Drøbak. Dette løser trafikkproblemene i Moss og det blir samtidig enklere for tungtrafikken fra Vestlandet. Dermed forsvinner behovet for en fjordkrysning ved Moss/Horten.

De største partiene i Moss, med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen, har sendt brev til samferdselsminister Solvik-Olsen og krevd stans i tilleggsutredningen. Vi stiller oss bak kravet.

Jørn Roald Wille, Aksjon Nei til fjordkrysning via Jeløy

Monica Skeide Glad, Nei til motorvei gjennom Mosseskogen

Jørgen Steen, Aksjon Nei til krysning av fjorden fra Karljohansvern til Jeløy


Uklokt og drastisk å utrydde villrein på grunn av skrantesjuke

Det er seriøse planar om å utrydde ein villreinstamme på grunn av sporadiske tilfelle av skrantesjuke. Dette er eit ekstremt drastisk og etter mitt syn uklokt tiltak. Våre villreinstammar har forskjellig genetikk, og det blir her tale om genesid (utryddelse av arvematerialet) av den aktuelle stammen. Vi har bare noen få villreinstammar når ein ser bort frå dei såkalla villreinstammane som har sin genetiske arv frå samiske reinsdyr, og derfor ingen å miste.

Skrantesjuke er ein prionsjukdom slik som dei nevrologiske sjukdommane Creutzfeldt-Jakobs og Kuru hos menneske og kugalskap hos storfe.

Desse prionsjukdommane er på eit eller anna vis smittsame, men det er manglande kjennskap til smittemekanismen. Det er også manglande kjennskap til korleis det smittsame prionproteinet klarer å multiplisere seg.

Det dreier seg her om eit prionprotein med ein feil i strukturen og som ikkje har arvestoff slik som t.d. virus.

Ein har kjent desse sjukdommane lenge, men trass i stor forskningsinnsats har ein ikkje klart å utrydde dei. Ved kugalskap slaktar ein ned heile besetningar, men likevel dukkar sjukdommen uventa opp igjen på ein heilt annan stad. Dei få tilfella av Creutzfeldt-Jakobs sjukdom som eg har sett som nevrolog, har verka sporadiske med stor geografisk spreiing og med uforståeleg smitteveg.

Prionsjukdom utviklar seg langsamt over månader og år, og derfor vil avliving av sjuke dyr på eit tidleg stadium redusere smitterisiko. Våre rovdyr er spesialistar på å identifisere sjuke dyr tidleg.

Dette gjeld kanskje særleg jerv i det aktuelle villreinområdet, men også ulv og gaupe er aktuelle. Dette vil nok føre til protestar frå tamreinlaga i Sør-Norge, men vi kan ikkje ofre ei villreinstamme for ei konkursnæring. Villrein gir nemleg gode inntekter utan subsidiar ved jakt og dessutan viltkjøtt av høg kvalitet. Når rovdyrstammen er trygt etablert, vil også rovdyrjakt gi gode inntekter.

Jan Berstad, nevrolog dr. med.


Hvorfor vil Fagforbundet avvikle veldrevne velferdstilbud?

Innlegget fra leder i Fagforbundet, Mette Nord, 18. april illustrerer godt forskjellen mellom oss som ønsker både ideelle og kommersielle alternativer i velferdstjenestene velkommen, og de som mener profittforbud er det «eneste fornuftige alternativet».

Nord mener at vi i dagens system ikke vet om tilskuddet blir brukt til brukernes beste, for eksempel dersom mindre barnehager kjøpes opp av større, kommersielle virksomheter.

Visst kan det noen ganger være vanskelig å vite hvilken kvalitet enkelte tjenester faktisk holder, uansett om de utføres av private eller offentlige aktører. Men ofte kan vi vite ganske mye. Vi kan jo begynne med å spørre foreldrene til barnehagebarna: I Oslo er private, kommersielle friluftsbarnehager drevet av større konsern, blant byens aller mest populære. Mener Nord at disse foreldrene ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan barna deres har det i barnehagen? Tror hun i så fall at politikerne vet bedre enn dem?


Det er vanskelig å forstå hvorfor veldrevne, godt likte velferdstilbud skal avvikles ut fra en idé om at å drive med økonomisk overskudd er galt i seg selv, mens borgernes valgfrihet og opplevelse av kvalitet skal ignoreres.

Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita


Bydelen har og tar ansvar

Vi viser til flere innlegg i Aftenposten om en gutt i vår bydel der man stiller spørsmål ved bydelens håndtering og oppfølging av ham og pårørende. Som bydelsdirektør og barnevernsleder i bydelen vil vi forsikre om at vi både har hatt, har og tar ansvaret i denne saken.

Det aller viktigste er at gutten får den hjelpen og det tilbudet han har behov for og rett til. Det er både vår plikt og vårt oppriktige ønske. Vi skal gjøre vårt for å ha best mulig dialog, også med pårørende, og er åpne for samtaler, kontakt og annet som kan bidra til gode og riktige løsninger for gutten. Dette har vi formidlet til vår byrådsavdeling og byråd og vil nå også formidle til andre gjennom Aftenposten.

Bydelsdirektør og barnevernsleder

Skribentenes navn og bydelen det gjelder er anonymisert av hensyn til gutten som omtales.


Skattemeldingen må ikke bli for enkel

Skattemeldingen er i disse dager sendt ut. Der sier Skatteetaten blant annet: «Dersom opplysningene i den er korrekte, trenger du ikke levere skattemeldingen.» samt: «Skattemeldinger som ikke er levert innen 30. april, regnes som levert med de forhåndsutfylte opplysningene som var oppgitt ved fristens utløp.»

Er det et område hvor digitaliseringen har skutt fart og bidratt til effektivisering, så er det skattemeldingen. Mye er positivt. Likevel kan det være problematisk at folk kan unnlate å gjøre noe som helst, likevel blir meldingen levert.

Majoriteten av norske arbeidstagere har heldigvis ikke økonomiske problemer, og de har oversikt over egen økonomi. Samtidig er det mange som sliter med gjeld og økonomiske problemer. Da er det dumt at staten har laget et system som gjør at folk kan unngå å sette seg inn i personlige økonomiske realiteter.

Det meste av automatisering rundt skattemeldingen er bra, men det bør legges inn funksjoner som tvinger alle til å gå gjennom egen skattemelding. Det kan gjøres elektronisk med en eller flere «knapper» man haker av for å vise at man har lest gjennom og godkjent opplysningene.

Selv om staten er opptatt av å få inn skattepengene raskest mulig, kan vi ikke ha et system som stilltiende aksepterer økonomiske problemer.

Rune Aale-Hansen, Oslo

Grundig journalistikk og arenaer for meningsutveksling er viktigere enn noensinne. Bli abonnent på Aftenposten i dag

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Villrein
  2. Nasjonal Transportplan
  3. Skatteoppgjøret