Et moderat forslag om delt bosted: Unødvendig og uheldig | Andenæs, Tjersland og Kjøs

Vi vil advare mot den endringen som nå foreslås. Det er en endring som familier flest ikke trenger.

Aftenpostens leder tirsdag 27. februar griper fatt i lovforslaget som skal behandles i Stortinget denne uken.

Det er som om vi hører et lettelsens sukk over at Barne- og likestilingsdepartementet (BLD) ikke lenger foreslår lovfesting av delt bosted som foretrukken ordning etter samlivsbrudd, men går for det mer moderate forslaget; at det skal nevnes først av de ordningene foreldrene kan velge mellom.

Endringen omtales som «kosmetisk, men symboltung», og styrkingen av fedres rettigheter bifalles.

Nødvendig å utfordre

Aftenposten poengterer at det er barnets beste som skal være det styrende prinsippet, ikke de voksnes rettigheter, men likevel målbærer lederen forståelser av saken som det er nødvendig å utfordre:

1) Er det noe som tilsier at det trengs en lovendring?

Nei. Dagens barnelov gir foreldre full avtalefrihet og pålegger dem å finne frem til den ordningen som er best for akkurat deres barn. Foreldre har tatt i bruk barnelovens begrep full avtalefrihet på en måte som gjenspeiler hvordan de organiserte hverdagslivet sitt mens de bodde under samme tak; de som delte mye før, deler mye etter. Derfor er det også stadig flere foreldre som velger delt bosted.

2) Hvis nye undersøkelser viser at barn som lever med delt bosted, har det bedre enn de som lever med aleneforsørger, er det vel riktig å gi delt bosted forrang?

Nei, så enkelt er det ikke. Det finnes flere undersøkelser som oppsummerer med at barn som bor vekselvis hos mor og far etter samlivsbrudd, har det nesten like bra som barn som bor sammen med begge foreldrene, og betydelig bedre enn barn som bare treffer den andre av foreldrene en gang iblant.

Men grunnlaget for at familiene med delt bosted lykkes såpass bra, er lagt på forhånd, og «suksessen» etter bruddet handler om foreldrenes kontinuerlige arbeid og innsats for å lage et godt liv for barna sine, på tvers av hushold. Det betyr ikke at de barna som lever med en alenemor, ville hatt det bedre om de bodde sammen med pappaen sin annenhver uke.

3) Men en kosmetisk endring kan vel ikke skade?

Jo. Det forslaget som nå skal behandles i Stortinget, kan virke som en bagatellmessig endring. Ifølge BLD skal den nye formuleringen bare gjøre foreldrene mer oppmerksomme på muligheten for å avtale delt bosted for barnet, og «Forslaget til lovendring innebærer ingen realitetsendring».

Men en liten endring kan ha både utilsiktede og uønskede konsekvenser, noe som erfaringer fra andre land, bl.a. Australia, vitner om. Her ble det foretatt en endring i lovverket som skulle oppmuntre til delt bosted, av hensyn til barna.

Endringen ble tolket som at delt bosted er å foretrekke, og oppmerksomheten ble trukket mot de voksnes rettigheter. Denne logikken ble særlig fanget opp av foreldre med store samarbeidsproblemer, og formuleringene som skulle oppmuntre til delt bosted, skapte flere konflikter og ble tatt i bruk særlig i saker der det var minst gavnlig for barna.

Advare mot endringen

Vi vil advare mot den endringen som nå foreslås. Det er en endring som familier flest ikke trenger, fordi foreldre beveger seg mot økt bruk av delt bosted i alle fall, og i et avpasset tempo.

Barna i familier der betingelsene for et godt foreldresamarbeid er svake, trenger noe annet enn ordninger som forutsetter gjensidig tillit og vilje til samarbeid. For å videreføre foreldreoppgaven best mulig etter en skilsmisse, må fokus rettes mot å skape et godt hverdagsliv for det enkelte barn.

Det er der forpliktelsen må ligge, hos foreldre, sakkyndige, meglere – og hos våre politikere.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

• Her kan du lese Aftenpostens leder, som artikkelforfatterne svarer på: Aftenposten mener: Riktig styrking av fars rettigheter