Debatt

Ingen grunn til å advare mot delt bosted | Frode Thuen

  • Frode Thuen, professor i psykologi, forsker og forfatter
Selv foreldre med høyt konfliktnivå svarer at delt bosted fungerer tilfredsstillende, skriver Thuen.

Det finnes knapt noen undersøkelser som viser at barn som bor enten med mor eller med far kommer best ut.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg den 3. mars advarer Agnes Andenæs, Odd Arne Tjersland og Peder Kjøs mot endringene i barneloven, hvor delt bosted trekkes frem i lovteksten som en aktuell løsning etter samlivsbrudd. Dette vil kunne bli oppfattet som en generell oppfordring til å velge denne løsningen – hevder de, også i de tilfeller hvor delt bosted ikke vil være bra for barna.

Skadelig for barn?

Jeg deler ikke denne bekymringen.

Den største konfliktdriveren i dagens situasjon synes å være mødre som uten gode grunner motsetter seg delt bosted når samlivet tar slutt. Fordi de har en oppfatning om at delt bosted er skadelig for barn generelt. Dette til tross for at en lang rekke undersøkelser har demonstrert at barn som har delt bosted klarer seg jevnt over bedre enn barn som bor hovedsakelig med mor eller far, og at det knapt nok finnes noen undersøkelser som viser det motsatte, altså at barn som bor med mor eller far kommer best ut.

Og det er ikke riktig som Andenæs & co. påpeker; at grunnlaget for «suksessen» med delt bosted er lagt på forhånd; fordi det er de mest ansvarlige og konstruktive foreldrene som velger delt bosted.

Foreldrenes konfliktnivå er ikke avgjørende

I flere av studiene har man kontrollert for konfliktnivået mellom foreldrene, blant annet i den eneste metastudien som foreligger på området, hvor det går tydelig frem at gevinsten ved å leve med delt bosted (eller joint physical custody som er den engelske betegnelsen) er uavhengig av foreldrenes konfliktnivå.

En norsk studie av Tor-Johan Eikeland og Vidar Myklebust har dessuten påvist at delt bosted kan ha betydelig konfliktdempende effekt over tid. Og det avtagende konfliktnivået skyldtes ikke at foreldrene som valgte delt bosted hadde mindre konflikter i utgangspunktet.

Et skritt i riktig retning

En fersk studie fra Statistisk sentralbyrå og Velferdsforskningsinstituttet NOVA viser for øvrig at dagens foreldre som praktiserer delt bosted utgjør en sammensatt gruppe. Noen samarbeider godt, mens andre har et relativt konfliktfullt forhold.

Like fullt er de fleste foreldrene godt fornøyd med ordningen. Selv blant de foreldrene som oppgir at de har høyt konfliktnivå svarer mellom 57 og 79 prosent at ordningen fungerer tilfredsstillende. Kanskje fordi de opplever at det tross alt er den beste ordningen for barna.

Det er i alle fall god grunn til å oppmuntre foreldre til å velge delt bosted for barna ved samlivsbrudd – slik at enda flere kan få muligheten til å ha regelmessig og tett kontakt med begge foreldrene også etter at foreldrene har flyttet fra hverandre. Og det sikres i størst grad gjennom å avtale en delt bostedsløsning.

Derfor er de små endringene i barneloven som nå er vedtatt, et skritt i riktig retning for alle de barna som opplever at foreldrene splitter lag.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Flere debattinnlegg om delt bosted:

Les også

  1. Noen må si det høyt: - Delt bosted er vanskelig

  2. Kronikk: Delt bosted = likeverdige foreldre | Frode Thuen

  3. Det enkelte barnets konkrete situasjon er viktigst for delt bosted ved skilsmisse | Mai Heide Ottosen

  4. Delt bosted som hovedregel er et skritt tilbake for barna | Anne Lindboe

  5. Barneombudet tar feil om skilsmissebarn: Mye taler for færre konflikter ved delt bosted | Frode Thuen

  6. Ikke tving skilsmissefamilier til delt bosted