Debatt

Lærerutdanningen: Senk opptakskravene og utsett kravet om master | Karl Øyvind Jordell

  • Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo

Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021, skriver Karl Øyvind Jordell Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Ufullstendig og villedende i Aftenposten om lærermangelen i Nord-Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021, skriver Karl Øyvind Jordell Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

I et oppslag om lærermangelen i Nord-Norge skriver Aftenposten 28. mars:
«Deler av bakteppet for bekymringen for Nord-Norge skyldes at under 60 prosent av studieplassene på grunnskolelærerutdanningene her ble fylt opp i fjor.»

  • Her er reportasjen Jordell henviser til: Nord-Norge vil trenge minst 4000 nye lærere de neste ti årene. Her må elevene lære tysk via Skype.

Karl Øyvind Jordell Foto: Universitetet i Oslo

Ufullstendig

Dette er bare er en svært liten del av bakteppet.

Et hovedproblem er at man, med bakgrunn i et vedtak av statsråd Clemet fra ca. 2005, ikke har villet ta opp studenter som har svakere gjennomsnittskarakter fra videregående enn 3,5.

Hadde SV-statsråder, og nå senere statsråd Røe Isaksen, justert dette kravet med et par tiendedeler, hadde man kunnet utdanne flere lærere i hvert av de ca. 12 årene siden da.

Villedende

I dette perspektivet blir det følgende nærmest villedende:

«Først kom de nye kompetansekravene, så kravet om 4 i matematikk (i den såkalte P-matten, som er den enkleste varianten på videregående) for å komme inn på lærerutdanningene, og til høsten må alle som vil bli lærer, gjennom en femårig masterutdanning.»

Det som kom først, var skjerpede inntakskrav allerede i 2005; kompetansekravene har knapt hatt betydning for rekrutteringen. Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021.

Klart villedende

Følgende utsagn fra statsråden om mattekravet er klart villedende:

«4-erkravet utelukker en del, men det var ikke veldig stort fall i antall søkere i fjor sammenlignet med tidligere år.»

Det som er av betydning, er ikke søkertallet, men at antall studieplasser som ikke ble fylt opp, økte – fra et par hundre i tidligere år, til over 500 høsten 2016.

Det eneste som vil hjelpe, er å senke kravene for opptak til trinn 1-7: gå bort fra kravet om 4 i matte og justere kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5 litt nedover. Dessuten bør man utsette master-kravet for denne gruppen.

Les mer om

  1. Skole
  2. Skolepolitikk
  3. Skole og utdanning
  4. Offentlig skole
  5. Privatskole
  6. Lærere

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Ukvalifiserte lærere er kommet for å bli i utkantene | Karl Øyvind Jordell

  2. DEBATT
    Publisert:

    Firerkravet i matte bør fravikes allerede i år | Karl Øyvind Jordell

  3. NORGE
    Publisert:

    Her fører lærermangel til at elevene må lære tysk via Skype

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, 24. april

  5. DEBATT
    Publisert:

    Firerkravet i matematikk er hinsides all fornuft

  6. NORGE
    Publisert:

    Mener kunnskapsministeren har sovet i timen: – Det er ikke bare å pumpe lærere opp av Nordsjøen