Debatt

Lærerutdanningen: Senk opptakskravene og utsett kravet om master | Karl Øyvind Jordell

  • Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo

Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021, skriver Karl Øyvind Jordell Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Ufullstendig og villedende i Aftenposten om lærermangelen i Nord-Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021, skriver Karl Øyvind Jordell Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

I et oppslag om lærermangelen i Nord-Norge skriver Aftenposten 28. mars:
«Deler av bakteppet for bekymringen for Nord-Norge skyldes at under 60 prosent av studieplassene på grunnskolelærerutdanningene her ble fylt opp i fjor.»

  • Her er reportasjen Jordell henviser til: Nord-Norge vil trenge minst 4000 nye lærere de neste ti årene. Her må elevene lære tysk via Skype.

Karl Øyvind Jordell Foto: Universitetet i Oslo

Ufullstendig

Dette er bare er en svært liten del av bakteppet.

Et hovedproblem er at man, med bakgrunn i et vedtak av statsråd Clemet fra ca. 2005, ikke har villet ta opp studenter som har svakere gjennomsnittskarakter fra videregående enn 3,5.

Hadde SV-statsråder, og nå senere statsråd Røe Isaksen, justert dette kravet med et par tiendedeler, hadde man kunnet utdanne flere lærere i hvert av de ca. 12 årene siden da.

Villedende

I dette perspektivet blir det følgende nærmest villedende:

«Først kom de nye kompetansekravene, så kravet om 4 i matematikk (i den såkalte P-matten, som er den enkleste varianten på videregående) for å komme inn på lærerutdanningene, og til høsten må alle som vil bli lærer, gjennom en femårig masterutdanning.»

Det som kom først, var skjerpede inntakskrav allerede i 2005; kompetansekravene har knapt hatt betydning for rekrutteringen. Det er for tidlig å si hvilken betydning master-kravet vil ha for rekrutteringen, bortsett fra at det ikke vil bli uteksaminert noen grunnskolelærere i 2021.

Klart villedende

Følgende utsagn fra statsråden om mattekravet er klart villedende:

«4-erkravet utelukker en del, men det var ikke veldig stort fall i antall søkere i fjor sammenlignet med tidligere år.»

Det som er av betydning, er ikke søkertallet, men at antall studieplasser som ikke ble fylt opp, økte – fra et par hundre i tidligere år, til over 500 høsten 2016.

Det eneste som vil hjelpe, er å senke kravene for opptak til trinn 1-7: gå bort fra kravet om 4 i matte og justere kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5 litt nedover. Dessuten bør man utsette master-kravet for denne gruppen.

Les mer om

  1. Skole
  2. Skolepolitikk
  3. Skole og utdanning
  4. Offentlig skole
  5. Privatskole
  6. Lærere

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ukvalifiserte lærere er kommet for å bli i utkantene | Karl Øyvind Jordell

  2. NORGE

    Her fører lærermangel til at elevene må lære tysk via Skype

  3. KOMMENTAR

    Kravet om 4 i matte for å undervise på trinn 1 -7 må justeres | Karl Øyvind Jordell

  4. NORGE

    Mener kunnskapsministeren har sovet i timen: – Det er ikke bare å pumpe lærere opp av Nordsjøen

  5. DEBATT

    Kort sagt, 24. april

  6. A-MAGASINET

    Mens innvandrere ofte ender i lavlønnsyrker eller uten jobb, kommer barna deres seg opp og frem