Debatt

Klimakampen vinnes i samarbeid med et konstruktivt næringsliv som ønsker endring | Thomas Hansen

  • Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1 Norge

Produksjonen av biodrivstoff må være bærekraftig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mange hensyn å ivareta – reelle utslippskutt fra transportsektoren, skjerming av landbruksjord, bærekraftig forvaltning av skog, hindre avskoging og økonomi.

Målet må være å finne løsninger som møter disse hensynene på en tilfredsstillende måte allerede i dag.

Vår generasjons største utfordring er å redusere klimagassutslippene, og veien til målet er krevende. Det kan vi som leverandør av, blant annet, fossilt drivstoff være ærlige om – veien inn i fremtiden er mindre fossil.

Thomas Hansen.

Vår omstilling er kommet langt. Se til Finland, hvor vi var blant de leverandørene av biodrivstoff som la til rette for at omsetningskravet på 20 prosent ble nådd i 2015, fem år før fristen.

Fortsatt behov for drivstoff

Elbiler vil utgjøre et større bidrag de neste tiårene. Utfordringen er at elbiler i dag representerer omtrent 2,5 prosent av en bilpark i vekst.

I Transportøkonomisk institutts (TØI) rapport om «Kjøretøyparkens utvikling og klimagassutslipp» vises det til at salget av dieselbiler har vært større enn elbiler de siste fem årene. Dermed vil behovet for miljøvennlige løsninger for nettopp dieselbiler være viktig for å redusere utslippene.

Det vil ta noen år før elbilene blir en betydelig andel på norske veier. Ifølge TØIs mest optimistiske fremskrivning vil bestanden av personbiler med tradisjonelle forbrenningsmotorer utgjøre 52 prosent i 2025.

Derfor må vi bruke tilgjengelig teknologi og mer klimavennlig drivstoff.

Bærekraftig fremstilling

Produksjonen av biodrivstoff må være bærekraftig og ikke bidra til hverken økte utslipp eller avskoging.

Det finnes biodrivstoff som produseres på overskuddsjord, og hvor man kun bruker restråstoffene fra trevirke eller avfall.

Målet er å skaffe planker til hytter og hus, og avfallet er, sammenlignet med alternative bygningsmaterialer, veldig utslippseffektivt.

Tømmer er som kjent rundt, og når det gjøres om til planker, blir flis og spon liggende igjen.

Dette vil vi i St1 bruke til å lage biodrivstoff.

Denne produksjonen vil ikke erstatte et globalt fossilt oljeforbruk på 94 millioner fat om dagen eller det norske forbruket i veitrafikken på ca. 4,2 milliarder liter. Men det vil erstatte noe, og vi må gjøre dette en liter om gangen.

Hvem skal ta kostnaden for miljøet?

Det må være billigere å velge miljøvennlig. Siden biodrivstoff er mer ressurskrevende å produsere enn fossilt drivstoff, vil det være en prisdifferanse som gjør biodrivstoff dyrere.

Det er derfor viktig at avgiftssystemet gjør det lettere å velge miljøvennlig.

Miljøorganisasjonen Zero har forslått en differensiert veibruksavgift. Dette er klokt for å styrke konkurranseevnen og utbredelsen av miljøvennlige løsninger.

Klimakampen vinnes i samarbeid med et konstruktivt næringsliv som ønsker endring.

Derfor trenger også næringslivet et godt rammeverk slik som omsetningskrav. Det sørger for forutsigbarhet for oss som skal ta investeringer i bærekraftig produksjon av biodrivstoff.

Slik skaper vi et grønnere samfunn i dag.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Biodrivstoff
  2. Næringsliv
  3. Drivstoff
  4. Teknologi