Debatt

Forskerne bak romfolk-rapporten svarer: Tigging, forskning og moralisme

  • Anne Britt Djuve, forskningsssjef Fafo
  • Jon Horgen Friberg
  • Guri Tyldum
Det er riktig at fattigdom som går i arv handler om psykologiske og sosiale, så vel som rene økonomiske forhold. Men gitt de omfattende økonomiske problemene i Romania, den massive diskrimineringen av rom og det faktum at mange fattige rom knapt har gått på skole, er det naivt å tro at det kun står på viljen, skriver artikkelforfatterne.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vår rapport om tilreisende fattige fra Romania har fått mye oppmerksomhet.

I sosiale medier har mange vært kritiske, spesielt til at vi bygger konklusjoner (blant annet) på intervjuer med tilreisende fattige selv, og dessuten til oppdragsforskning generelt: De hevder – uten videre begrunnelse – at forskningsfunnene er kjøpt og betalt og ideologisk styrt.

Svært få har visst fått med seg at rapporten er finansiert av det danske Rockwoolfondet, som neppe har noen klar agenda i norsk politikk, eller at rapporten bygger på en rekke ulike datakilder, og at vi i detalj har kartlagt reisemåter, organisering og inntekter og utgifter knyttet til denne migrasjonen.

Anne Brit Djuve.

Mye av kritikken er fremsatt i avisenes kommentarfelt, mens Aftenposten også har gitt plass til en kronikk av Terje Carlsen i sin nettutgave.I likhet med mange av kommentarfeltinnspillene legger Carlsen for dagen svært generaliserende oppfatninger om rom og deres moralske kvaliteter.

Carlsen mener åpenbart at det er latskap og dårlig moral som er årsaken til fattigdom, og er misfornøyd med at forskningen ikke leverer de samme moralistiske forklaringene.

Det er riktig at fattigdom som går i arv handler om psykologiske og sosiale, så vel som rene økonomiske forhold. Men gitt de omfattende økonomiske problemene i Romania, den massive diskrimineringen av rom og det faktum at mange fattige rom knapt har gått på skole, er det naivt å tro at det kun står på viljen.

Vil de jobbe?

Vår studie handler uansett ikke om hvorvidt rom vil jobbe eller ikke – den handler om migrasjonsmønstre og levekår hjemme og her blant tilreisende fattige fra Romania.

Det ser uansett ut til at de færreste foretrekker å sitte på gaten, dersom det finnes bedre alternativer

Men vi har altså spurt om de heller ville hatt en vanlig jobb, og flertallet svarer bekreftende på det. Mange sier at de forsøker å finne arbeid, og noen få har faktisk funnet noe uformelt løsarbeid for flyttebyråer, gravejobber, riving osv. Men uten grunnleggende skolegang eller lese— og skriveferdigheter, er det selvfølgelig vanskelig å konkurrere i det ordinære norske arbeidsmarkedet.

Jon Friberg Horgen.

Nå kan det jo selvsagt hende at noen av dem lyver om sin arbeidsvilje, men en rekke tester tyder på at dataene er svært gode.Det Carlsen for øvrig ikke nevner er at vi også finner i våre data at tigging faktisk har en viss kulturell forankring – som en nødløsning i dårlige tider. Lyver de om dette også mon tro? Men det ser uansett ut til at de færreste foretrekker å sitte på gaten, dersom det finnes bedre alternativer.

Eurokrisen?

Fattige roms tilknytning til arbeid kan kanskje lettere forstås dersom man ser på hvilken arbeidsmarkedstilknytning rom i Romania har hatt de siste tredve årene.

Før Ceausescu-regimets fall i 1989 var det vanlig at rom-menn var i ordinært arbeid, blant annet i landbrukskooperativer og i fabrikker. Etter 1989 mistet svært mange av dem jobben sin, som følge av at landbrukskooperativene ble oppløst og fabrikkene nedlagt.

I den raske overgangen til markedsøkonomi – mens rumenerne forsøkte å redefinere sin nasjonale identitet, og etnisitet med ett ble en viktig identitetsmarkør – viste det seg vanskelig å komme inn i det ordinære arbeidslivet igjen.

Mange hadde inntekter fra arbeid i det uformelle arbeidslivet, som tjenesteytere og løsarbeidere for virksomheter og privatpersoner. Mange tok også opp tradisjonelle «sigøyner-håndverk».

Guri Tyldum.

Mange av dem som befinner seg i Oslo er for eksempel tradisjonelle mursteinsmakere, men etter hvert ble deres håndlagete murstein utkonkurrert av billige masseproduserte mursteiner.Utover 2000-tallet begynte mange å dra til Sør-Europa for å arbeide som sesongarbeidere i landbruket. Med finanskrisen falt imidlertid betalingsevnen og etterspørselen etter både uformelt arbeid i Romania og sesongarbeid i Sør-Europa. I tomatindustrien ble de i tillegg utkonkurrert av afrikanere uten lovlig opphold.

Dermed har vi svart på det første punktet i Carlsens liste over «bevis» på at vi er ideologisk styrt.

Inntektsmulighetene for rumenske rom er faktisk påvirket av Euro-krisen, selv om det ikke var mange av migrantene i vårt utvalg som hadde formelt arbeid de siste årene før krisen.

Hvem kan intervjue rom?

Carlsen er også opprørt over at noen av våre intervjuere selv er rom og hevder at det er uhørt å bruke medlemmer av den gruppen det forskes på, som intervjuere i en kvalitativ undersøkelse.

Det har vært en stor fordel for undersøkelsen at vi har hatt ansatte som er rom

Nå er for så vidt undersøkelsen kvantitativ, men uansett mener vi at det har vært en stor fordel for undersøkelsen at vi har hatt ansatte som er rom.

Totalt har tre forskere, to tolker, tre felt-koordinatorer og 16 intervjuere vært involvert i datainnsamlingen. Alle bortsett fra forskerne er rumenere.

Av de totalt 21 rumenske assistentene hadde to av intervjuerne rombakgrunn. Begge to hadde høyere utdanning og erfaring fra sosialt arbeid i Romania og i Skandinavia. Begge to var blant våre beste intervjuere og bidro med viktig kunnskap og erfaringer, blant annet om hvordan vi best kan legge til rette for å skape tillit i intervjusituasjonen.

Når Carlsen hevder at dette er et metodisk problem, er det er knapt mulig å ta mer feil.

Fattigdommens røtter

Videre hevder Carlsen det at det er et normativt utsagn at fattigdommen blant rom i Romania har røtter i rumensk historie og samfunnsstruktur.

Normativt betyr vanligvis at man tar stilling til om noe er bra eller dårlig, men dette er altså et deskriptivt utsagn.

Det Carlsen muligens ikke forstår, er at også rom – inkludert deres økonomiske tilpasninger og kulturelle praksiser – er en del av det rumenske samfunnet, og at fattigdommen må forstås som en følge av relasjonene mellom majoritet og minoritet.

Det er hevet over enhver tvil at flere hundre års slaveri, forfølgelse og senere omfattende diskriminering har fått følger for rom i Romania.

Det er også hevet over tvil at en såkalt «opposisjonell kultur», mistillit til storsamfunnet og praksiser og overlevelsesstrategier som en del romgrupper har utviklet, i dag bidrar til å opprettholde en marginalisert posisjon.

Vi skriver blant annet en del om lav oppslutning og tidlig frafall i skolen, som åpenbart bidrar til å låse barn i fattigdom. Men disse forholdene må altså forstås i relasjon til hverandre, og det har, som vi skriver, dype, historiske røtter.

Det er antakelig lettere å unnlate å møte blikket til mennesket som tigger, dersom man kan bevare oppfatningen om at hun har valgt dette selv

Carlsen hevder videre at det er et ledende spørsmål å spørre om migrantene har blitt stoppet av politiet og bedt om å vise legitimasjon, og hvorvidt det ble gjort beslag av penger, mobiltelefoner osv.

Dette er vel ikke spesielt mer ledende enn å spørre folk om de har spist frokost.

Men det kan jo tenkes at det er et visst element av strategisk svaring i et slikt spørsmål. I så fall er migrantene – både rom og ikke-rom i København og Oslo vesentlig mer strategiske enn migrantene i Stockholm.

Deretter klager Carlsen på at Isabel Fonsecas strålende bok «Begrav meg stående» ikke står i referanselisten. Her skal vi gi ham litt rett. Dette var faktisk den første boken vi leste som en del av forberedelsene til undersøkelsen, og boken anbefales på det varmeste. Men den er faktisk ikke referert i teksten og står derfor ikke i referanselisten.

Resten av kronikken består av en rekke nokså generaliserende påstander om hvordan rom i Norge og resten av verden egentlig er, og hva som vil være en god politikk for å integrere dem i storsamfunnet.

Dette ligger langt på siden av vår rapport og får stå for Carlsens regning.

Men vi merker oss at mange av kritikerne av rapporten legger generelt negative oppfatninger av rom for dagen.

Det kan se ut til å være vanskelig å forholde seg til mer nyanserte forskningsfunn om tiggerne og deres situasjon. Det er antakelig lettere å unnlate å møte blikket til mennesket som tigger dersom man kan bevare oppfatningen om at hun har valgt dette selv, eventuelt at midlene uansett går til kriminelle bakmenn.

Vi oppfordrer alle til å lese rapporten, som kan lastes ned gratis fra fafo.no.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Fafo-rapporten har skapt debatt. Her kan du lese flere av sakene Aftenposten har publisert etter at forskningen ble kjent:

Les også

  1. Forskere: - Tiggeforbud kan gi økt kriminalitet

  2. - Tiggedebatten er ført på feil premisser

  3. FAFO og media stakkarsliggjør romfolk

Les mer om

  1. Debatt