Stortingets byggeprosjekt | Ida Børresen

Stortingets byggeprosjekt i Prinsens gate 26 fikk kritikk av Riksrevisjonen i vår, men Stortingets direktør, Ida Børresen, presiserer at planlagte utvidelser av prosjektet er ikke «overskridelser».

Flere medier formidler upresis og feil informasjon om Stortingets byggeprosjekt P26, senest Aftenposten torsdag 6. juli 2017. Det er derfor nødvendig å klarlegge noen fakta.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Prosjektet omfatter både rehabilitering av kontorbygget i Prinsens gate 26, bygging av et post- og varemottak under Wessels Plass og en innkjøringstunnel fra Rådhusgata. Bygget Prinsens gate 26 hadde behov for en omfattende rehabilitering, og Stortinget vil nå få et vesentlig mer funksjonelt og sikret bygg som også tilfredsstiller kravene fra bygningsmyndighetene.

Les også

Tror Stortingets byggeskandale kan ende med å koste over 2 milliarder kroner – minst 28 ganger mer enn først planlagt

Sikkerhetshensyn er en hovedbegrunnelse for å bygge post- og varemottaket og innkjøringstunnelen. Både kontroll- og konstitusjonskomiteen (enstemmig), og to presidentskap har understreket at prosjektet har vært nødvendig.

Evakueringsvei fra garasjen

Kostnadsrammen er i dag på inntil 1 838 mill. kr (prisjustert). Første estimat som inkluderte hele prosjektet forelå i budsjett 2015 og var på 1 137 mill. kr. I Riksrevisjonens rapport om saken slås det fast at Stortinget til enhver tid har hatt de formelle budsjettvedtak på plass for de disposisjoner som er gjort. Stortinget har behandlet utvidelsene av byggeprosjektet som en del av budsjettforslagene. Planlagte utvidelser av prosjektet er ikke «overskridelser».

Enkelte har gjort et poeng av at politiet og øvrige sikkerhetsmyndigheter ikke ga et direkte pålegg til Stortinget om å etablere en evakueringsvei fra garasjen. Her må man være klar over hvilke roller de ulike aktørene har. Det er objekteier (Stortinget) som beslutter sikkerhetstiltak etter råd fra sikkerhetsmyndighetene.

Få vil mene at Stortinget burde ignorere slike råd under henvisning til at dette ikke er formelle pålegg. Vi husker alle terrorbomben i Grubbegata 22. juli 2011, og de faglige råd om å stenge gaten som ikke hadde blitt fulgt opp. Stortinget har samarbeidet nært med sikkerhetsmyndighetene, og en rekke tiltak er gjennomført på bakgrunn av faglige anbefalinger.
Stortinget har på samme måte fulgt Riksantikvarens klare råd om å bevare fasaden på et vernet bygg med høy kulturminneverdi.

Nødvendig med fullstendig evaluering

Riksrevisjonen understreker at de har avgrenset sin undersøkelse til kun å gjelde Stortinget. De har ikke vurdert om, eller i hvilken grad Stortingets samarbeidspartnere har oppfylt sine forpliktelser. Rapporten er m.a.o. ingen endelig fasit over prosjektet, men bekrefter på flere punkter vår egen erfaring. Denne erfaringen vil resultere i at nye byggeprosjekter blir lagt opp på en annen måte.

Stortinget arbeider med et søksmål mot prosjekteringsansvarlig for byggeprosjektet.

Presidentskapet har også tatt initiativ til en mer fullstendig evaluering av prosjektet. Begge disse prosessene vil supplere Riksrevisjonens rapport, og gi et mer fullstendig bilde av årsakene til at man ikke klarte å sette en korrekt kostnadsramme for prosjektet før man igangsatte arbeidet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Flere saker om Stortingets byggeprosjekt: