Debatt

Trafikkreglene er utformet av bilister for bilister. Syklister er trafikkens pariakaste | Olav Torvund

  • Olav Torvund, professor dr. juris, styremedlem i Syklistenes Landsforening, Oslo
Bedre infrastruktur er det som trengs for en bedre sykkelkultur, ikke moraliserende pekefingre, skriver innleggsforfatteren.

I Norge har myndighetene ikke tatt folk som sykler, på alvor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skjerp dere, syklister, skriver Joacim Lund.

Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at syklister generelt bryter trafikkregler i større grad enn hva bilister gjør. Det blir påstander, basert på tilfeldige observasjoner.

Mange må skjerpe seg i trafikken: Bilister, bussjåfører, fotgjengere og syklister.

Men når det gjelder å hindre ulykker med biler, snakkes det om midtdelere og «møtefrie veier», man løfter ikke moraliserende pekefingre mot bilistene som gruppe og ber dem skjerpe seg.

Erfaringer fra Danmark og Nederland

I byer som Amsterdam og København begynte man å legge til rette for sykling på 1970-tallet. Det har ikke skjedd uten konflikter.

De har brukt mer enn 40 år på å komme dit de er i dag.

Det skyldes ikke at nederlendere og dansker er så mye mer moralske og regeltro enn nordmenn. Også i disse og andre sykkelbyer var det de mer fandenivoldske syklister som kastet seg ut i trafikken til tross for dårlig tilrettelegging.

De representerte neppe noen god sykkelkultur.

Da tilretteleggingen ble bedre, våget flere syklister seg ut i trafikken. En ny type syklister ble dominerende, og sykkelkulturen endret seg deretter.

Folk trener på sykkel i Nederland og Danmark også. Sykling er en viktigere idrett der enn i Norge, noe man ser på resultatlistene i store sykkelritt.

Olav Torvund.

Disse syklistene trener på veien. Mange har den daglige turen til og fra jobb som en del av treningen, som i Norge.

Dårlige regler er et hinder

I Norge har myndighetene ikke tatt folk som sykler, på alvor.

Vi behøver ikke gå til de beste, som Danmark og Nederland. Sammenligner vi med Finland, Belgia, Tyskland og Frankrike, ligger Norge langt etter.

Trafikkreglene er utformet av bilister for bilister, og syklister er trafikkens pariakaste.

I Norge har vi den håpløse situasjonen at dårlige trafikkregler er et hinder for gode sykkelløsninger. Mye av dagens infrastruktur er i seg selv konfliktskapende.

Noen byer, blant annet Oslo, viser vilje til å satse på sykkel, og vi begynner å se resultatene.

Tidligere samferdselsbyråd i Oslo, Peter N. Myhre (Frp), ville ikke legge til rette for sykling i sentrum. Han sa at syklister fikk ta seg frem som best de kunne, i kjørefelt og på fortau. Han fikk det han ba om, og først etter at vi fikk Frp ut av byrådet, begynte det å skje noe positivt. Men det er langt igjen.

Bedre infrastruktur

Mange ønsker å sykle, men våger seg ikke ut i trafikken.

All erfaring viser at god tilrettelegging for å sykle, gjør at folk velger å sykle. Da får man også nye grupper av syklister på veien, og sykkelkulturen endrer seg.

Bedre infrastruktur er det som trengs for en bedre sykkelkultur, ikke moraliserende pekefingre.


På Twitter: @olavtorvund

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Sykling
  2. Sykkel
  3. Oslo