Debatt

Gir fritt behandlingsvalg bedre helse? | Sigrid Hagerup Melhuus

  • Sigrid Hagerup Melhuus, rådgiver, Tankesmien Agenda

Våre skattepenger må både finansiere overkapasitet hos de offentlige sykehusene og de uforutsigbare kostnadene ved behandling på den private klinikken, skriver Sigrid Hagerup Melhuus. Foto: e-mail

Situasjonen i helsevesenet er for alvorlig til å satse på en dyr reform med usikker effekt og potensielt alvorlige konsekvenser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fritt behandlingsvalg skulle gi folk et bedre og mer effektivt helsevesen.

Men reformen er dyr og dårlig for en presset helsesektor, og den bunner i mangelfull forståelse av både folk og helsepersonell.

Bare 194 har benyttet tilbudet

I 2015 innførte Bent Høie fritt behandlingsvalg. Reformen skulle gi kortere ventetider og bedre kvalitet. Det er satt av 20 millioner til administrasjon av ordningen i 2016.

Nå viser det seg at av de 200.000 pasientene som venter på behandling, har bare 194 pasienter benyttet seg av tilbudet.

Høie sier selv at det vil bli flere.

Det er selvsagt for tidlig å evaluere reformen. Men det kan hende Høie må vente forgjeves på de store gruppene av pasienter som velger. Og det er svært sannsynlig at pengene kunne blitt brukt bedre.

Skal stille krav til leverandørene

Fritt behandlingsvalg gir pasienten økt tilgang til private aktører. Logikken bak er at pasientene som kunder skal stille krav til helsearbeidere som leverandører.

Julian Le Grand, som er arkitekten bak flere markedsjusteringer av helsesektoren i Storbritannia, beskriver hvordan vi har endret vårt syn på helsearbeidere.

Der vi før antok at de var motivert av faglig integritet og altruisme, begynte vi å betrakte dem som leverandører, grunnleggende drevet av selvinteresse, som må gis incentiver for å levere.

I et slikt verdensbilde er brukere av tjenestene blitt kunder.

Før var det leger og sykepleiere som visste best hva pasientene trengte. Pasienten var prisgitt deres vurderinger.

Meningen med å innføre markeder for helse var å gi pasientene mer innflytelse. Det var godt ment. Pasientene skulle bli krevende kunder som velger den beste. På samme måte som helsearbeiderne skulle motiveres til å bli bedre gjennom å konkurrere om kundene. Altså pasientene.

Disse mekanismene er tenkt å stimulere til kvalitet. Det hele kan virke lurt fra statsrådens skrivebord. Men det forutsetter rasjonelle, informerte individer og et oversiktlig marked.

Må ha en solid reduksjon i ventetid

Er det mulig å tenke slik om helse?

Forskning fra USA og England gir tvetydige svar på om pasientene faktisk bruker offentlig informasjon om kvaliteten til ulike sykehus til å ta valg.

Forskning på fritt sykehusvalg i Norge viser at pasienter må ha en solid reduksjon i ventetid for å være villig til å velge et annet sykehus enn sitt nærmeste.

Riksrevisjonens undersøkelse fra 2011 viste at mellom 9 og 15 prosent av pasientene benytter ordningen med fritt sykehusvalg.

Da tidligere president Bill Clinton trengte hjerteoperasjon, valgte han et sykehus med dobbelt så høy dødelighetsrate som gjennomsnittet for sykehus i staten New York. Det er mulig informasjonen var for vanskelig å forstå, selv for ham. Eller at helt andre forhold spilte inn, som tillit til legen.

Motiveres mer av medvirkning enn av mål

Forskning på organisering av helsetjenester og motivasjon blant ansatte, tyder på at noe av det som kan gi kvalitetsforbedring i sykehus er muligheten for et bedre offentlig omdømme.

Hvis vi ser bort fra alle utfordringene med å måle og publisere informasjon om kvalitet i helsetjenesten, forteller det oss mye om motivasjon: De ansatte ønsker å levere gode tjenester, og å være kjent for det.

Norske studier viser også at helsepersonell motiveres mer av medvirkning enn av mål.

Det er bra å la pasienter få medbestemmelse. Problemet med fritt behandlingsvalg er at det hviler tungt på at pasientenes adferd skal stimulere kvalitet, og at de ansatte skal bli motivert av konkurransen med det private.

Erfaringer fra andre land gir ikke nok støtte. Så enkle er hverken folk eller helsen vår.

Sløsing med utstyr og personell

I tillegg gir fritt behandlingsvalg dårlig økonomistyring. Sykehusene må stå klare med full kapasitet. Men velger pasientene en privat leverandør, må det samme sykehuset betale for den private løsningen.

Det betyr at våre skattepenger både må finansiere overkapasitet hos de offentlige sykehusene og de uforutsigbare kostnadene ved behandling på den private klinikken.

Regningen sendes direkte til det offentlige helseforetaket. Det er å legge opp til sløsing med utstyr og personell.

Helsesektoren står ovenfor mange utfordringer i årene som kommer. Situasjonen er for alvorlig til å satse på en dyr reform med usikker effekt og potensielt alvorlige konsekvenser.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fritt sykehusvalg er en viktig verdi | Anne Grethe Erlandsen

  2. POLITIKK

    Solberg utvider fritt behandlingsvalg – får kjeft av Ap

  3. NORGE

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning

  4. DEBATT

    Når offentlige sykehus oppgir ventetider som ikke er reelle, undergraves alternativene | Fagermoen og Loennecken

  5. POLITIKK

    Støre om helseministerens helseløfter: Underlig å komme med nye når de gamle ikke er innfridd

  6. DEBATT

    Pasientens helsetjeneste er det motsatte av en todelt helsetjeneste | Bent Høie