Debatt

UDI bør ivareta mennesker, ikke bare innvandringskontroll | Tonje Lilaas Larsen

  • Tonje Lilaas Larsen, daglig leder Jussbuss
Jussbuss setter spørsmålstegn ved at dem som faktisk har rett til å være her, systematisk nedprioriteres av UDI.

Når vi i Jussbuss sliter med å få noe fornuftig ut av UDIs veiledning, må det være utrolig vanskelig for søkere som trenger veiledning i sin egen sak

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jussbuss ringer UDIs veiledningstjeneste omtrent hver dag og opplever stor variasjon i kvaliteten på veiledningen. Det er uheldig at en del av UDIs arbeid som har avgjørende betydning for søkerne, utføres med så store kvalitetsmessige sprik.

Både den enkelte saksbehandler, UDIs ledelse og Justisdepartementet må veie kvalitet og rettssikkerhet mot effektivitet. Avveiningene som gjøres av Justisdepartementet kommer til syne i tildelingsbrevet som bestemmer hvordan midlene fra statsbudsjettet skal prioriteres.

Tildelingsbrevet til UDI for 2016 slår fast at det skal brukes mest ressurser på dem som ikke skal bli værende i Norge. Dette gjelder både dem som får avslag på oppholdstillatelse og dem som av ulike årsaker blir utvist. I tillegg ble det satt inn en offensiv på å kalle tilbake ulike tillatelser.

Nedprioriteres systematisk

Ut fra tildelingsbrevet skulle en tro at de fleste som søker opphold i Norge får avslag, siden det er her pengene skal brukes. Realiteten er at av alle søknader om beskyttelse og familieinnvandring som ble behandlet i 2015, ble mellom 70 og 80 prosent innvilget etter behandling hos UDI, og enda flere etter klagebehandling hos UNE (tall fra UDI.no).

Jussbuss har selvfølgelig forståelse for at man må skille mellom dem som har en oppholdsrett og dem som ikke har det. Samtidig setter vi spørsmålstegn ved at dem som faktisk har rett til å være her, systematisk nedprioriteres.

God veiledning bidrar til å sikre at alle søkere ivaretas. God informasjon vil både føre til færre grunnløse søknader og til at dem som har rett til opphold går frem på riktig måte. Veiledning er dessuten ikke bare et fornuftig virkemiddel – det er også en av grunnpilarene i forvaltningen.

Sviktende veiledningstjeneste

UDI ivaretar sin veiledningsplikt gjennom veiledningstjenesten på telefon. Vi opplever ofte at veileder ikke kan svare på det vi lurer på, og det er ingen selvfølge at de tilbyr seg å sjekke det opp. Veiledningen er også ofte generell, selv om vi viser til en konkret sak.

Når vi i Jussbuss sliter med å få noe fornuftig ut av UDIs veiledning, må det være utrolig vanskelig for søkere som trenger veiledning i sin egen sak. Dette er et problem for den forvaltningsrettslige veilednings- og opplysningsplikten, og det berører i ytterste konsekvens søkernes rettssikkerhet.

Lang ventetid

En god veiledningstjeneste og et godt samarbeid med UDI er til det beste for Jussbuss’ klienter. Det er likevel ikke alltid samarbeidet fungerer. For eksempel har vi ventet på å få innsyn i flere saker siden august, uten å få noen forklaring. Det gjør det vanskelig for oss å jobbe med sakene.

I en annen sak som egentlig er overført til UNE for klagebehandling, har UDI kalt saken tilbake to ganger, uten å informere hverken oss eller klienten det gjelder.

Feilregistrering

Resultatet er at klagen vi sendte inn for et år siden fortsatt ikke er behandlet av klageorganet. I en tredje sak sendte vi inn en klage som skulle få prioritert saksbehandling. Til tross for gjentatte purringer, fikk vi avslag etter fem måneder med henvisning til at begrunnelsen for klagen ikke var mottatt.

Vi hadde altså purret i fem måneder uten å få beskjed om at grunnen til at det tok så lang tid var at de manglet informasjon fra oss. Attpåtil viste det seg at de hadde fått denne informasjonen, men den var blitt registrert feil av UDI.

Grove feil

UDI har også gjort grove feil med store konsekvenser for våre klienter. En søker fikk beskjed om at hun kunne få tilsendt pass i posten fra hjemlandet for å dokumentere sin identitet. Så fikk hun senere beskjed om at passet måtte være utstedt ved personlig fremmøte for å være gyldig.

  • Krass kritikk av UDIs behandling av saker om familiegjenforening. Sivilombudsmannen gikk hardt ut i fjor.

Resultatet er at søkeren har brukt snart ett år på å skaffe og verifisere dokumenter, og den ettårige oppholdstillatelsen hun fikk for å ordne dokumentene er i ferd med å løpe ut.

En annen klient ble veiledet til å bruke 5900 kroner på å søke om familieinnvandring med ektemannen sin til tross for at hun hadde oppholdsrett i Norge som EØS-borger. Da søknaden ble avslått, fikk hun beskjed om at hun var i landet ulovlig.

Erstatningskrav

I en konkret sak har det gått så langt at vi har sett oss nødt til å kreve erstatning fra UDI på vegne av klienten. Erstatningskravet ble tolket som en klage på en sak hvor klagefristen for lengst var ute, og som det allerede var klaget på, og ikke registrert som et erstatningskrav, til tross for at overskriften var helt tydelig på hva saken gjaldt. Det gikk over tre måneder fra vi sendte inn kravet til vi fikk svar.

Eksemplene jeg har trukket frem er grelle, og selvfølgelig ikke et gjennomsnitt, men det viser at UDIs veiledningstjeneste har store mangler.

Tydelig satsing nødvendig

Jussbuss ønsker en tydelig satsing på UDIs veiledning. I årets statsbudsjett fokuseres det på at antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker skal ned, samtidig som det foreslås økte bevilgninger til retur av folk uten oppholdstillatelse. Igjen får vi en situasjon der det må prioriteres mellom dem som skal bli og dem som skal ut. Vi håper at neste års tildelingsbrev gir rom til å ivareta mennesker og ikke bare innvandringskontroll.

  • Her kan du lese flere saker om UDI:

Les også

  1. UDI tar massiv selvkritikk i asylrapport

  2. Hundrevis av UDI-ansatte kan ryke – for få asylsøkere

  3. Mener UDI bryter loven når unge asylsøkere alderstestes

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Utlendingsdirektoratet
  2. Asyl
  3. Rettssikkerhet