Debatt

Det finnes en nødutgang ut av helvetet

  • Kristoffer Lidén

Rapporten viser med all tydelighet hvordan situasjonen for sivile i Syria har gått fra vondt til verre – eller snarere fra verre til helvete – på tross av kravene i tre resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, skriver Kristoffer Lidén. REUTERS/Stringer/NTB Scanpix

Tragedien i Syria vitner om hvordan den internasjonale innsatsen for «beskyttelse av sivile» er i dyp krise. Men det finnes en vei ut av avgrunnen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristoffer Lidén

Det er behov for en ny internasjonal strategi for å beskytte sivile i krig i skyggen av et politisk delt sikkerhetsråd.Det internasjonale apparatet for krisehåndtering som ble bygget opp etter den kalde krigen, forutsetter en grad av politisk enighet som nå er forsvunnet. Dermed står vi igjen med en fredspolitikk som ikke virker.

Fra verre til helvete

Dette kommer frem med all tydelighet i dagens kronikk av Jan Egeland hvor han gjengir funnene av en rapport om den internasjonale innsatsen i Syria i 2014.

Rapporten viser hvordan situasjonen for sivile har gått fra vondt til verre – eller snarere fra verre til helvete – på tross av kravene i tre resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Egeland skriver at: «Den bitre realiteten er at grunnen til at vi mislykkes ikke handler om mangel på løsninger. Det skyldes at partene ikke er villige til å gjøre det som er nødvendig. Russland, USA, Saudi-Arabia, Iran, Qatar og andre FN-land har sammen den nødvendige innflytelse til å sette FN-resolusjonene ut i live.»

Slik lyder de humanitære herrers ord, men problemet er at landene har en grunn til ikke å gjøre det nødvendige. De ser nemlig ingen løsning som de kan leve med. Utfordringen for FN er å skape en slik løsning.

For å sette FN i stand til å spille en slik rolle i kriser som Syria, må kursen endres på fire områder: 1. Nødhjelp, 2. Fredsbevarende operasjoner, 3. Forhandlinger, og 4. Fredsbygging.

1. Nødhjelp

For å få tilgang til sivilbefolkningen i krigsherjede land må den humanitære innsatsen vinne tilbake sin status som nøytral og uavhengig.

I løpet av 90-tallet ble nødhjelp knyttet opp mot mer langsiktig innsats for å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter, og fredsoperasjoner ble en ny hovedarena for nødhjelp. Dette skyltes en utstrakt internasjonal politisk enighet om politisk og økonomisk liberalisering som veien til fred og utvikling.

Med unntak av Røde Kors gikk de fleste nødhjelpsorganisasjoner bevisst inn for en politisering av hjelpeinnsatsen, og fremstod etterhvert som en forlengelse av vestlig utenrikspolitikk. I krigssituasjoner hvor noen av partene ser Vesten som en trussel, møtes nødhjelpsorganisasjoner i dag med skepsis, eller med direkte angrep. Sivilbefolkningen står igjen som tapere.

2. Fredsbevarende operasjoner

Fredsbevarende operasjoner hadde en tilsvarende utvikling. Fra å være en nøytral part i konfliktområder ble de en integrert del av et vestlig-liberalt fredsbyggingssprosjekt.

Med den svekkede støtten til slik fredsbygging har beskyttelse av sivile blitt et nytt omdreiningspunkt for fredsbevarende operasjoner, men på en uheldig måte.

Målet om aktivt å beskytte sivilbefolkningen med militære midler har ført til mer aggressive mandater i land som i land som DR Kongo og Mali, hvor det er pågående krigshandlinger. Dermed blir de også langt mer kontroversielle. Fredsbevarende operasjoner er dessuten ikke egnet til å føre krig, og det er heller ikke der deres beskyttelsespotensiale ligger. Det ligger snarere i å støtte opp under fredsprosesser som er forankret i en forhandlingsløsning.

3. Forhandlinger

I fraværet av liberal fredsbygging som universell fredsmodell må forhandlingssporet opprustes.Internasjonalt støttede fredsforhandlinger er det eneste realistiske alternativet til en form for innblanding som i Syria hvor de ulike stridende partene støttes av utenforstående land og organisasjoner med motstridende interesser.

I dag foregår oftest forhandlinger i improviserte former, uten tilstrekkelig internasjonal eller lokal støtte, og uten et realistisk rammeverk for avtalenes iverksettelse. Dessuten mangler forhandlingene et prinsipielt rammeverk for å unngå at krigførende parter premieres politisk for at de har grepet til våpen.

Den største ulempen med en slik premiering er at det skaper insentiver for å gripe til våpen andre steder. En opprusting av forhandlingssporet vil innebære at forhandlinger forankres bedre i sikkerhetsrådet, og at de knyttes opp mot en ny generasjon av fredsbygging når det trengs.

4. Fredsbygging

Fredsbygging ble i utgangspunktet oppfunnet for å støtte oppunder fredsbevarende operasjoner – ikke omvendt.

For ikke å kaste ut babyen med badevannet bør FN trekke veksler på de siste tiårenes dyrekjøpte erfaringer og utvikle en ny generasjon fredsbygging. En fredsbygging som ivaretar en omfattende internasjonal ekspertise i å bistå gjenoppbyggingen av krigsherjede land, men som bygger på forhandlinger snarere enn på en bestemt politisk ideologi.

Som rammeverk for internasjonal krisehåndtering bar idealet om liberal fredsbygging bud om en snarvei ut av stormaktspolitikken – en komfortabel heis fra krigshelvetet til fred på jord.

En mer realistisk fredspolitikk for situasjoner som dagens Syria er langt mindre ideell – en sliten nødutgang til en lang og skitten trapp.

(Kronikken springer ut av innsenderens deltakelse i forskningsprosjektet Protection of Civilians: from principle to practice, støttet av HumPol-programmet ved Norges Forskningsråd. En utfyllende analyse av sikkerhetsrådets forpliktelse til å beskytte sivile kan leses her: http://blogs.prio.org/2014/12/do-they-really-care-protection-of-civilians-and-the-veto-powers-in-the-un-security-council/)

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Jan Egeland skriver: I Syria ble minst 160 barn drept mens de var på skolen i 2014

  2. Les også

    Frilansjournalist Francesca Borri: Siste natt i Oslo

Les mer om

  1. Debatt
  2. Syria

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norge slapp nesten 600 bomber over Libya i 2011 – nå skal innsatsen granskes

  2. VERDEN

    USA til Russland i FNs sikkerhetsråd: – Eier dere ingen skam?

  3. KOMMENTAR

    Sviket i Aleppo | Helene Skjeggestad

  4. KRONIKK

    Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?

  5. VERDEN

    FN-sjefen: - Aleppo er nå et synonym for helvete

  6. VERDEN

    Hevder Assad godkjente Syria-avtale mellom USA og Russland