Debatt

Valget å få barn handler ikke direkte om lykke, men om sosiale bånd, kjærlighet og mening

  • Thomas Hansen
    Thomas Hansen
    Forsker ved Folkehelseinstituttet og NOVA/Oslo Met
Byrder og krav er altså ønskelige. De er motiver bak livsvalg som det å bli forelder, ifølge innleggsforfatteren.

Noen nyanser om livskvalitet blant barnløse og foreldre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mine bidrag til Aftenpostens artikkel «Det er en myte at man blir lykkeligere av å få barn» får kritikk. Hildegun Sarita Selle og Hilde Merete Haug etterlyser nyanser om barnløses smerte (Aftenposten 7. juni).

Ifølge Guro Øiestad var jeg unyansert om foreldres berikelser (Klassekampen 11. juni). Begge svarene argumenterer for et vidt livskvalitetsbegrep og med at eksistensielle dimensjoner bedre fanger de relevante opplevelsene enn lykke gjør.

Forskning viser at det å få barn har lite effekt på trivsel og velvære. Barnløse flest synes over tid å forsone seg med det og finne andre veier til engasjement og mening.

Lykke er også sterkt arvelig, og man graviterer mot sitt vante nivå.

Ufrivillig barnløse gjennomgår en livskrise som for noen varer livet ut. Men også mange foreldre har belastninger – ikke til tross for, men på grunn av barna. De gir øyeblikkslykke og opplevelsesrikdom, men også kjedsomhet, bekymring og skuffelse.

Et meningsfullt liv

Valget å få barn handler ikke direkte om lykke, men om sosiale bånd, kjærlighet og mening. Berikelser og barnløses smerte bør derfor måles langs andre dimensjoner enn hedonistiske dimensjoner som lykke og tilfredshet.

I livskvalitetssatsingen ved Folkehelseinstituttet og i feltet for øvrig er det økt interesse for mål som mestring og mening. Folk flest rangerer et meningsfullt og engasjerende liv med omtanke for andres velvære høyere enn egen lykke.

Byrder og krav er altså ønskelige. De er motiver bak livsvalg som det å bli forelder.

Når det er sagt, så viser studier få effekter av det å få barn selv på mestring, engasjement og mening. Barnløse skaper andre veier til disse målene. Barn kan både styrke og svekke foreldres mestring, selvfølelse, positive relasjoner og personlig vekst.

Betydningen av negative følelser

Så hvordan fange berikelsene «alle» foreldre mener er der? I den grad de har rett, hva er dette «noe»?

Først av alt kan det være positive opplevelser vi overser, som kjærlighet og intense øyeblikk av ømhet og lykke.

Viktigere er det, slik Selle og Haug påpeker, at forskningen kanskje går glipp av kompleksiteten og opplevelsesrikdommen når enkeltdimensjoner vektlegges og ikke minst når negative følelser nedvurderes.

Negative følelser er viktige for hvordan vi fungerer i det daglige. De er menneskelige kvaliteter som har verdi i seg selv. De gir kontraster og bidrar til en dyp og varig livskvalitet.

Når det er sagt: Dersom barn gir større variasjon og balanse mellom utfordringer og mestring, så burde vel dette gi høyere generell livstilfredshet?

Vel, vi fortsetter søket og tar med oss verdifulle innspill i forskningen og arbeidet med et nasjonalt indikatorsystem på livskvalitet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn
  2. Barnløshet
  3. Lykke
  4. Livsmestring
  5. Foreldre og barn