Debatt

Kort sagt, onsdag 6. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Sykehustilbudet i Oslo. Digital kompetanse. Bokbad. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Brudd med den gylne regel

Jan Frich (Helse sør-øst) og Bjørn Atle Bjørnbeth (OUS) redegjør i en kronikk i Aftenposten 10. desember for utvikling av sykehustilbudet i Oslo for perioden frem til 2035. Jeg ønsker i den forbindelse å minne dem om oppdragsdokumentet fra regjeringen. Der presiseres det at den gylne regel for helsetjenesten fortsatt er gjeldende. Det innebærer at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor.

Frich og Bjørnbeth beskriver en økning i antall somatiske senger på 22,5 prosent og en økning i antall senger for psykisk helsevern og rusbehandling på 18,7 prosent. Det innebærer at de for perioden frem til 2035 planlegger et brudd med den gylne regel.

Jeg oppfordrer dem til å redegjøre for hvorfor de i en langtidsplan velger å se vekk fra den gylne regelen.

Lars-Andreas Kvisle, psykologspesialist, Lovisenberg sykehus


Feil fokus på digital kompetanse

Viser til interessant oppslag i Aftenposten 14. desember hvor man nok en gang blander begrepene om digital kompetanse. Igjen blir det en utstyrsdiskusjon som vi i Norge er så flinke til. Både å diskutere og å kjøpe utstyr!

Vi har en definisjon i Norge av digital kompetanse på linje med andre basisferdigheter som lesing, skriving og regning. Vi har testet flere hundre tusen brukere i Norge i alle aldere over en årrekke. I digital basiskompetanse. Det vil si bruk av PC, tekstbehandling, bruk av e-post og sikker bruk av internett. Blant annet. Altså ikke koding. Selv om vi har tester der også.

Vi kan dokumentere store hull i basisferdigheter i alle aldere. Typisk vil 1/3 klare seg godt og 1/3 ikke så verst. Men den siste tredjedelen avslører store hull i digitale basisferdigheter! Og da snakker vi ikke om koding! Vi tester hverdagslige oppgaver i tekstbehandling og nettbruk.

Det er en tydelig aldersdimensjon. Men også store deler av ungdommen som i dag kommer ut i arbeidslivet, kan ikke bruke en PC på ordentlig måte. Og de skal ikke kode på jobben. De skal arbeide med dokumenter, åpne eller kanskje helst ikke åpne e-post og så videre.

Bernt Nilsen, leder, Datakortet og Norsk Test as


Skivebom om bokbad

Under overskriften «Forfatternes mikrofonstativ» kommer Erle Marie Sørheim med sine betraktninger om den litterære scenesamtalen (Aftenposten 3. januar). I løpet av de siste 30 årene er slike scenesamtaler blitt en vesentlig og, etter min mening, viktig del av det litterære kretsløpet her i landet.

Denne formen for litteraturformidling tok for alvor av her hjemme med Brikt Jensen fra 1984 etter modell av fransk TVs bokprogram Apostrophes med den legendariske Bernard Pivot. Så kom Bokklubbens forfattersamtaler i gamle Torggata Bad i 1991. Først med Gerhard Helskog, så med Eva Bratholm og siden Anne Grosvold. Dette var arrangementer som på mange måter dannet grunnlaget for denne formen for møter mellom forfattere og publikum rundt om i hele landet, altså bokbad eller scenesamtaler.

Sørheims opplevelse av denne type samtaler er tydeligvis ikke god. I korthet mener hun at bokbaderen fungerer som et mikrofonstativ for forfatteren. Hun savner de skarpe spørsmålene som skal by forfatterne motstand. Og hun viser til Fredrik Solvangs form slik vi møter den i debattprogrammene hans i NRK.

Dette er skivebom. En samtale mellom forfatter og bokbader er ikke en konfronterende debatt, men en meningsfylt samtale. Det fungerer etter min mening når den som leder samtalen, er grundig forberedt. Det vil si at man kjenner det aktuelle bokverket, forfatterskapet og andre relevante forhold knyttet til den aktuelle forfatter - og ikke minst lar forfatteren være hovedperson i samtalen.
Et bokbad eller en scenesamtale er hverken debatt eller tradisjonell litteraturkritikk, men meningsfylt samtale der forfatteren er hovedperson. Det er noe som et litteraturinteressert publikum vet å sette pris på.

Finn Stenstad, bokbader, litteraturkritiker og anmelder i Tønsbergs Blad


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt