Debatt

Det finnes ingen reell grunn til å stenge kirkene

  • Anne Bente Hadland
    Priorinne ved Sta. Katarinahjemmet
  • Håkon Bleken
    Advokat
  • Janne Haaland Matlary
    Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Koronaviruset har også satt en stopper for kirkelivet slik mange er vant til. Her ble en begravelse nettoverført i mars i fjor. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

For oss katolikker er deltagelsen i messen fundamental.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg er redd byen nærmer seg et bristepunkt. Både for barn, voksne, idrettslivet og kulturlivet. Det går en grense for hvor stor belastning folk kan bære», sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) under pressekonferansen 9. februar.

Hva med kristenlivet? Mens polet ble hasteåpnet er det ikke et knyst om landets religiøse liv.

Enda en gang har vi måttet konstatere at kirkene skal være stengt. Det er heller ikke mulig å samles utenfor kirkerommet til gudstjenester. For oss katolikker er deltagelsen i messen fundamental.

Ber ikke om særbehandling

Folkeansamlingen til en katolsk messe kan ikke sammenlignes med forholdene utenfor Ullevål før en fotballkamp, inne i et konserthus eller på åstedet for en popkonsert. Mens kirkene har sine messer i Italia, Frankrike og de fleste andre land, er de lukket i Norge.

Da pave Frans nylig holdt sin årlige tale til det diplomatiske korps, var covid-19 et hovedanliggende: «Religion er et fundamentalt aspekt ved menneske og samfunn og kan ikke elimineres. Selv om vi søker å beskytte menneskeliv fra spredningen av viruset, er ikke menneskets åndelige og moralske dimensjon mindre viktig enn den fysiske helsen.»

Janne Haaland Matlary, professor, Anne Bente Hadland, priorinne og Håkon Bleken, advokat. Foto: Privat

Vi kristne ber ikke om særbehandling. Vi er lojalt med på «dugnaden». Men vi ber om rettferdig behandling og at myndighetene inntar en løsningsorientert tilnærming til vårt behov for å delta i det vi kaller Den hellige messe.

Diskriminering

Nå er påsken, den største kristne høytid, igjen i fare for å bli «avlyst». I likhet med påsken, pinsen og julen i fjor og nesten hver eneste søndagsmesse gjennom hele året.

Vår erfaring er at kirkegjengere opptrer ansvarlig med den nødvendige sosiale distansering også videre. Disiplinen er en helt annen enn vi ser i butikker. Da begynner man å føle seg usaklig forskjellsbehandlet, også kalt diskriminering.

Vi ser ikke ett eneste argument som taler for å holde kirker stengt. Eneste måtte være at kirkebesøk og trospraksis er av så liten betydning for dem som styrer, at de enten har glemt oss eller mener at tro og trospraksis er irrelevant eller uviktig.

For en katolikk er det en plikt å gå i messen hver søndag fordi man trenger sakramentene og å høre Guds ord. Det er også en glede og en nødvendighet, for mennesket lever ikke av brød alene. Det er faktisk uhyre viktig for oss å kunne gå i messen. Det er ikke en kulturell aktivitet, men livgivende for sjelen.

Meningsløst

At det etter omstendighetene må være adgangsbegrensning i kirker og gudshus er selvsagt, men antall tillatte bør være regulert ut fra kirkerommets eller forsamlingslokalets størrelse – som man gjør overalt ellers. Full nedstengning er meningsløst.

Vi hadde håpet at vi i hvert fall skulle få innlede fastetiden i våre kirker. Den starter askeonsdag, i år 17. februar, en dag med faste- og messeplikt for alle troende.

Det er fullt mulig å avholde messer med det nødvendige smittevern slik vi har gjort gjennom snart et år. Og vi kan ha utendørs messer med total sikkerhet for smitte. Vi tåler kuldegrader i en liten time.

Det finnes ingen reell grunn til å stenge kirkene eller forby utendørs messer.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Religion
  2. Livssyn