Staten svikter markavernet – igjen

Kommunene gis lite spillerom, mens staten gir unntak for seg selv.

Markaloven ble vedtatt i 2009 for å verne Oslomarka. Den forbyr utbygging innenfor markagrensen. Likevel har Helse- og omsorgsdepartementet besluttet å plassere nytt sykehus innenfor markagrensen på Ila i Bærum. Dette føyer seg inn i et mønster der staten er i ferd med å bli den fremste utfordreren av markavernet.

Oslomarka strekker seg over 17 kommuner i Oslo og Viken. Dette er landets tettest befolkede region, med et stort behov for friluftsområder til en stor befolkningsgruppe. Samtidig er det et presserende behov for utbygging av boliger og offentlig infrastruktur.

Mange enkeltstående utbyggingsprosjekter innenfor markagrensen vil på sikt føre til at marka mister sin verdi som natur- og friluftsområde.

Marka som friluftsområde

Stortinget vedtok markaloven og bestemte dermed at marka som friluftsområde skal beskyttes av en lovbestemt grense. Den skal gi forutsigbarhet og sørge for at hensynet til marka setter en stopper for utbygging. Det kan ikke bygges innenfor markagrensen, selv om utbyggingen tjener gode og samfunnsnyttige formål.

Kommunene må ha tillatelse fra Klima- og miljødepartementet for å iverksette tiltak innenfor markagrensen. Tillatelse kan bare gis når tiltaket er i tråd med markalovens formål om «å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.»

Staten kan derimot omgå byggeforbudet ved å vedta tiltak i statlig plan og er unntatt markalovens begrensninger. Samtidig som kommunene gis lite spillerom innenfor markagrensen, gjør staten unntak fra markavernet for seg selv:

I 2017 vedtok regjeringen statlig plan om bygging av politiets nasjonale beredskapssenter innenfor markagrensen på Taraldrud. Tiltaket er i utgangspunktet i strid med markalovens vernebestemmelser og beslaglegger et naturområde på 720 dekar.

Hensyn til klima og marka

Nå setter regjeringen igjen markavernet til side og vil vedta statlig plan om å flytte regional sikkerhetsavdeling fra Dikemark til Ila. Tiltaket er i strid med hensynene bak markaloven. Det er også i strid med statlige planretningslinjer om at statlige institusjoner skal legges til kollektivknutepunkter.

Sykehuset blir arbeidsplass for 500 ansatte, fire kilometer fra nærmeste T-banestasjon. Det antas at flertallet av ansatte vil kjøre bil, noe som innebærer at det også må bygges parkeringsanlegg. Hensynet til både klimaet, marka og nærmiljøet taler imot at sykehuset etableres på Ila.

Respekten vil svekkes

Å bygge sykehus ivaretar viktige samfunnshensyn. Samtidig er det risiko forbundet med å tillate bygging av statlige institusjoner innenfor markagrensen. Å tilsidesette byggeforbudet gjentatte ganger vil skape forventninger om hvilke andre tiltak som kan og må tillates. Dette kan føre til flere fritak fra byggeforbudet, med påfølgende nedbygging av marka.

For at markaloven skal fungere som tiltenkt, må byggeforbudet praktiseres konsekvent av stat og kommuner. Om regjeringen stadig innvilger seg selv unntak fra markaloven for statlige byggeprosjekter, vil respekten for markavernet svekkes og markaloven uthules.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter