Debatt

Rolness' taktikk er å latterliggjøre motdebattanter

  • Christopher Bratt Statistisk Analyse, Norge, forsker, Universtetet i Kent, Storbritannia

Jeg ser av svaret fra Kjetil Rolness at det ikke hjelper å påpeke at hans debattstil bidrar til andres fravær.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjetil Rolness svarermin kritikk av Riksmålsforbundets begrunnelse for å tildele ham Gullpennen. Rolness stiller seg uforstående og bruker sin vanlige taktikk med å latterliggjøre motdebattanter. Samtidig gjør Rolness et poeng av at jeg ikke er kjent fra mediene. Sant nok, jeg har ikke behov for å stå i rampelyset, men Rolness kjenner meg godt.

Jeg prøvde å få frem at det er mange akademikere som har faglig bakgrunn for å uttale seg, men de er spake eller til og med tause. Jeg ser av svaret fra Rolness at det ikke hjelper å påpeke at hans debattstil bidrar til andres fravær.

Forsto ikke dybden

La meg likevel nevne et tilfelle som gjorde inntrykk. Marianne Sætre i Politiet demonstrerte i Dagbladet i vinter en imponerende akademisk etterrettelighet i sin tolkning av statistikk for voldtekter. Rolness har ikke bakgrunn som forsker og forsto ikke dybden i Sætres svar. Men, det forhindret ikke at Rolness gikk hardt ut mot Sætre. Samtidig brukte Rolness tallene slik den fordomsfulle vil gjøre, det vil si å lese mer ut av tallene enn det tallene sier.

Christopher Bratt PRIVAT

Vi er mange som er opptatt av innvandring og integrasjon. Selv har jeg blant annet forsket på hvordan vi kan motvirke fordommer og bidra til psykisk helse blant fleretnisk ungdom. Den forskningen er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og offentlig tilgjengelig. Men, i den pågående debatten tenker jeg nok mer på en annen type forskning, hvor jeg også er involvert. Den forskningen viser at negative holdninger til andre grupper i betydelig grad henger sammen med en grunnleggende fordomsfull personlighet.

Religiøsitet og psykisk helse

For øvrig arbeider jeg nå med en studie som ser på forholdet mellom religiøsitet og psykisk helse blant ungdom (i Drammen). Funnet var ikke gitt for meg, men det ser ut til at muslimsk tro bidrar til bedre psykisk helse blant ungdom (som kristen tro gjør). Data er nesten ti år gamle, så allerede nå sitter jeg med et nytt spørsmål: Hvordan er den psykiske helsen blant muslimsk ungdom (og voksne muslimer) i dag, etter at de har opplevd økt hets, ikke minst i sosiale medier, inklusive en Facebook-side redigert av Rolness?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Innvandring

Relevante artikler

  1. DEBATT

    For meg er Kjetil Rolness en grunn til å holde seg langt unna den offentlige debatten | Christopher Bratt

  2. KULTUR

    Fafo-forsker svarer Kjetil Rolness: – Ikke et forsøk på å legge lokk på debatten

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. juni

  4. KULTUR

    Ber mediene skrive mindre om unges psykiske plager: – Jeg lurer på om det er blitt kult å ha det vanskelig

  5. DEBATT

    Ja, vi har tallene, og de er publisert!

  6. DEBATT

    Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. Dette er hvorfor