Debatt

Vi får det ikke til

  • Forf>fylkeslege Sogndal
  • <forf>petter Øgar <

SYKEHUSKRISEN. Det er uinteressant om andre sier vi har verdens beste helsevesen dersom jeg ikke får den hjelpen jeg mener jeg trenger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke god nok. Vi bruker mer penger på sykehus enn nesten alle andre land og har en av verdens beste helsetjenester. Likevel er det en alminnelig oppfatning om at det er krise i norske sykehus. Hvorfor er det slik? Når vi blir syke, er vi oss selv nærmest, og vi slåss for å få den beste behandlingen vi tror er tilgjengelig. Det er uinteressant om andre sier vi har verdens beste helsevesen dersom jeg ikke får den hjelpen jeg mener jeg trenger. Da er ikke tjenesten god nok for meg. Selv om behovene og dermed kostnadene øker dramatisk på grunn av en aldrende befolkning og nye behandlingsmuligheter, må da et av verdens rikeste land ha ressurser nok til å tilfredsstille disse behovene. At økonomer sier noe annet, gjør lite inntrykk. Politiske partier som ikke kan innfri disse forventningene, fortjener knapt vår stemme. Og dersom staten ikke vil betale, er det etter hvert mange av oss som kan betale for private helsetjenester — selv om det måtte undergrave den offentlige helsetjenesten for eksempel ved å drenere helsepersonell fra offentlig til privat virksomhet.

Politiske kampsaker.

Så lenge ressurs- og forventningsøkning til helsetjenesten er viktige politiske kampsaker, synes det umulig å få politiske partier til å gå foran i en nødvendig avklaring i forhold til hva som er rimelige forventninger til et offentlig helsevesen, og ikke minst hva som ikke er det. Det gjør ikke saken enklere at mange faglige og kommersielle aktører bidrar til å øke forventningene på et ikke alltid like velfundert grunnlag. Som pasienter kan vi heller ikke akseptere at effekten av behandlingen vi ønsker må være så godt dokumentert som myndighetene ønsker. Når alternativet for meg med min alvorlige sykdom enten er den sannsynlige død eller et liv med sterke plager, må folk skjønne at jeg ikke har tid til å vente på sikker dokumentasjon. Dessuten er det nesten alltid noen fagfolk som støtter meg i denne vurderingen. En kontrollert innføring av nye, ofte kostbare behandlingsformer har derfor vist seg vanskelig å realisere. At flere nye behandlingsmetoder i ettertid har vist seg ikke å holde det de lovet og kanskje også hatt skadelige effekter, hører fortiden og fremtiden til. For meg er det nå det gjelder.

Teoretisk prioritering.

Å etablere en kollektiv rasjonalitet med et befolkningsperspektiv og solidaritet som motvekt til det lidende, navngitte ansikt i mediene, er mildt sagt vanskelig. Vi var verdensmestere i teoretisk prioritering, og det er fortsatt enighet om prinsippene. Vi får det bare ikke til i praksis. Helsetjenesten har ennå ikke lykkes i rett prioritering av enkeltpasienter. Og når prioriteringer på gruppenivå skal gjøres etter politisk vedtatte retningslinjer, klarer ikke politikerne å holde fingrene fra fatet og la tjenesten få gjøre jobben sin. Det henger heller ikke på greip å kreve både topp faglige og kostnadseffektive tjenester samtidig som nåværende sykehusstruktur og funksjonsdeling mellom sykehus fredes i den grad vi har vært vitne til. Sykehusene har videre store utfordringer knyttet til intern organisering, drift og samhandling med kommunehelsetjenesten. Systematisk kvalitetsutvikling skjer i for liten grad. Det å utvikle gode pasientforløp og å bruke dokumenterte behandlingsmetoder må være hovedfokus.

Pasienttrygghet.

Et annet hovedfokus bør være økt pasienttrygghet. Her ligger betydelige uhøstede helsemessige og økonomiske gevinster, men det krever langsiktig, målrettet arbeid som forutsetter både holdningsendringer og praktiske ferdigheter i kvalitetsforbedringsarbeid. Disse forutsetningene er ikke til stede i tilstrekkelig grad i dag. Endelig styres sykehusene av to tankesett; en økonomisk tenkende ledelse og et klinisk tenkende utøvende og kostnadsgenererende nivå. Disse nivåene må lære seg å kommunisere. I stedet for å snakke om økonomiske utfordringer må vi spørre hvordan vi skaper den beste helsetjenesten med de ressursene vi til enhver tid har. En slik måte å formulere oppgaven på er vesentlig mer i samsvar med helsetjenestens målsetting og gir derfor et langt bedre grunnlag for å finne gode svar.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Får alle samme tilgang på sykehusene? Slik svarte vi.

  2. NORGE

    6 av 10 mener vi har et todelt helsevesen

  3. DEBATT

    Må være grenser for avansert kreftbehandling

  4. KRONIKK

    «Blir vi bedre enn Sverige, vil vi trolig være svært nær verdenstoppen i behandlingen av alle kreftformer»

  5. POLITIKK

    Ap til frontalangrep på det private helsevesenet: Vil nekte offentlige leger å jobbe på si i det private

  6. DEBATT

    Gir fritt behandlingsvalg bedre helse? | Sigrid Hagerup Melhuus