Debatt

Kort sagt, torsdag 22. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er Utøya-heltene glemt?

Ti år etter at den norske terroristen detonerte en bombe i Regjeringskvartalet og drepte uskyldige barn og unge i AUF på Utøya, ser det ut som Utøya-heltene er glemt. Med fare for eget liv dro de ut med båtene sine og berget ungdom som hadde lagt på svøm fra øya.

Campingturister, hytteeiere og bygdefolk tok imot de unge med trøst og omsorg, varme tepper, tørre klær og førstehjelp. De lånte bort mobiltelefoner og kjørte ofrene i sikkerhet. Omtrent 100 frivillige trådte til og reddet trolig nærmere 300 liv.

Politiet og offentlig beredskap sviktet grovt under terroristens nedslakting av ungdom på Utøya. Gummibåten deres var synkeferdig da to av Utøya-heltene reddet dem og utstyret deres over i sine båter slik at politiet kunne pågripe terroristen.

Utøya-heltene bør være et uforglemmelig symbol på menneskers handlekraft og solidaritet i alvorlige krisesituasjoner. Det håper jeg myndigheter og medier får frem i forbindelse med tiårsmarkeringen av de verste terrorhandlingene som har skjedd i fredstid på norsk jord.

Bente Marie Bakke, Mysen


Kommunalt ansatte ble glemt etter 22. juli

I disse dager skrives og snakkes det mye om 22. juli 2011. Øyeblikksbilder fra Regjeringskvartalet og Utøya dukker opp. Folk stilte opp, gjorde så godt de kunne og mer enn det. Ros og kritikk gjentas.

En gruppe medarbeidere har dessverre ikke fått den fortjente honnør denne gang. Det er de kommunalt ansatte. Ikke bare i Oslo, men i kommunene som raskt tok hånd om skadede og pårørende. Aftenpostens grundige gjennomgang av kommunenes bruk av «22. juli-pengene» rokker ikke ved dette.

Oslos kommunale legevakt håndterte over 100 skadede etter eksplosjonen, alle fulgt opp dagen etter. Viktige institusjoner ble stengt, de lå innenfor «krigsområdet». Nye lokaler ble rekvirert og tjenesten igangsatt.

Innenfor området bodde folk som skulle ha hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Med «blålys-etatene» kunne tjenestene leveres uten stopp. Brann- og redningstjenesten ble brukt i Oslo sentrum og på Utøya.

15 bydeler etablerte kontakttelefon for direkte berørte. Et stort hjelpetilbud ble rullet ut i løpet av helgen. Oslo kommune hadde – og har – store ressurser når tingene skjer. Raust ble ressurser og medarbeidere stilt til disposisjon.

Systemene fungerte, alle tok ett ekstra tak. I de fleste omtaler av 22. juli 2011 er dessverre disse hverdagsheltene nærmest glemt.

Erik Hansen, informasjonssjef i Oslo kommune 22. juli 2011.


En berettiget bekymring

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås uttrykker bekymring for mediemangfoldet her i landet i et innlegg i Aftenposten 12. juli. Det er så avgjort en berettiget bekymring.

Det er et demokratisk problem at mer enn 70 aviser eller medie hus eies av ett konsern, altså Amedia. De styres administrativt og økonomisk fra ett og samme kontor i Oslo.

Selv om eieren ikke påviselig blander seg inn i den daglige redaksjonelle driften, er det tydelig hvordan nær sagt samtlige av konsernets nettaviser følger samme sentralstyrte strategi. Også når det gjelder i valg av hva som skal få journalistisk omtale, og hva som skal utelukkes.

Det «leserne vil ha», prioriteres foran det som burde være selvfølgelige oppgaver for et mediehus som tar sitt samfunnsansvar på alvor. At det «går bra for konsernet», betyr ikke nødvendigvis at det går like bra for demokratiet og mediemangfoldet.

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt