Debatt

Fra vinterstormakt til idrettsstormakt

  • Inge Andersen
    Inge Andersen
    Tidligere generalsekretær Norges idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité
Karsten Warholm jubler for VM-gull etter finalen på 400 meter hekk under VM i friidrett 2019 i Doha i Qatar. I sommer satte han ny verdensrekord i den samme øvelsen.

Norge har sannsynligvis aldri vært bedre rustet for et sommer-OL enn til årets olympiske leker i Tokyo.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nettstedet Greatest Sporting Nation kåret nylig Norge til verdens beste idrettsnasjon, målt opp mot folketall. På nettstedets totalstatistikk var Norge i juni 2021 rangert som nummer 2. Kun slått av USA, og foran nasjoner som Frankrike, Tyskland, Japan og Canada.

Dette er mildt sagt imponerende resultater for vårt lille land nær Nordpolen. En grunn til plasseringen er at Norge har fått flere og flere utøvere i verdenstoppen i store internasjonale sommeridretter, i tillegg til vår dominans i vinteridretter.

Jeg mener det er tre grunner som forklarer hvordan Norge er kommet dit, med muligheter for at Tokyo-OL kan styrke den norske idrettssuksessen ytterligere.

By og land like bra

Den norske idrettsmodellen bygger på prinsippet «idrettsglede for alle». Barne- og ungdomsidretten skal domineres av allsidig og variert aktivitet, der treningen også skal være lekbetont.

Aktivitetstilbudet er i tillegg godt over hele landet, og ikke sentrert om de store byene og tettstedene. Det gjør det mulig å bli god uansett om man bor i bygd eller by.

Karsten Warholm, som løper fortest i verden på 400 meter hekk, kommer fra Ulsteinvik og klubben Dimna. En av nåtidens mest omtalte fotballspillere i Europa kommer fra Bryne på Jæren og heter Erling Braut Haaland.

Mens trener Leif Olav Alnes har vært sentral for Warholms suksess i de seneste årene, var det Alf-Ingve Berntsen som trente den unge Haaland i hans oppvekst på Bryne. Berntsen jobbet etter prinsippet «Flest mulig, lengst mulig, best mulig». Det er en oppskrift som beskriver det beste i norsk klubbidrett og suksessen til norsk toppidrett.

En av nåtidens mest omtalte fotballspillere i Europa kommer fra Bryne på Jæren og heter Erling Braut Haaland, skriver Inge Andersen. Her er Haaland med trofeet fra cupen DFB Pokal i Tyskland.

Den hviler på skuldrene av Norges suverent største folkebevegelse: Norges idrettsforbund. Det er fortsatt frivilligheten som er bærebjelken i de aller fleste av de nærmere 12.000 idrettslagene i Norge.

Sjansen til å lykkes i Norge er like stor om man kommer fra Bryne, Sandnes, Strandvik, Voss, Stryn, Meråker, Ringebu, Simostranda eller Kirkenes – som om man kommer fra Oslo, Bergen eller Trondheim.

I Norge lever idrettsdrømmen lenger hos de unge enn i land der man avler unge talenter. Den norske idrettsmodellen tilrettelegger for aktivitet over tid for flere. Færre slutter, og idrettsmiljøene holdes levende, både i distriktene og i byene. Da kan man bli god der man kommer fra.

Arven fra Lillehammer

Betydningen av OL på Lillehammer i 1994 må aldri undervurderes. Det ble starten på det moderne norske toppidrettseventyret.

Under ledelse av en uredd og målrettet toppidrettssjef, Bjørge Stensbøl, ble det gjort betydelige endringer av organiseringen av norsk toppidrett. Dette gjaldt spesielt gjennom Olympiatoppen i årene frem mot Lillehammer-OL, samtidig som fremtidsrettede idrettspolitikere fikk samlet hele den norske idrettsbevegelsen.

I 1996 fusjonerte Norges idrettsforbund og Norges Olympiske Komité, som en konsekvens av det forbedrede samarbeidet i norsk idrett. I 2007 ble den paralympiske idretten også en fullt integrert del av den samme organisasjonen.

Dette har gitt norsk idrett en unik bærekraft og verdimessig plattform både økonomisk, organisatorisk og demokratisk. Det er faktorer som også har gitt toppidretten i Norge sterke og stabile rammevilkår uavhengig av hvem som politisk styrer landet.

Betydningen av OL på Lillehammer i 1994 må aldri undervurderes. Det ble starten på det moderne norske toppidrettseventyret, skriver Inge Andersen.

Norge var første land i verden hvor en slik fusjon ble gjennomført. I de siste årene har USA, Tyskland, Sveits, Danmark og Finland på mange måter kopiert den norske idrettsorganiseringen.

Norsk idrett har nå gjennom 30 år gitt toppidretten en solid prestasjons- og kompetansemessig bærekraft.

I tillegg har Olympiatoppen sørget for å bre ut sitt tilbud i Norge gjennom åtte regionale toppidrettssentre. Det har gjort det mulig for flere å fortsette en toppidrettssatsing der man kommer fra.

Kompetansedeling

Prinsippene om å dele kunnskap mellom ledere, trenere og utøvere på tvers av idrettene har stått sentralt. Slik har vellykkede treningsmodeller fra utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting og roing blitt delt med friidrett og triatlon. På samme måte er viktige styrketreningsprinsipper fra roing og friidrett blitt delt med vinteridrettene.

Dette gjør at det er svært kompetente og faglig funderte trenere og ledere som har ansvaret for landslagene på junior- og seniornivå.

Kulturbygging skjer gjennom målrettet, strategisk arbeid, god planlegging, godt samarbeid i sterke og utfordrende prestasjonsmiljøer, tydelige målprosesser og handlekraft. Det skjer gjennom prioriteringer ved å ta de treningsmessige konsekvensene av målene man setter seg.

Ingen blir olympisk mester uten å trene best og klokest i verden. For å sitere Karsten Warholms trener, Leif Olav Alnes: «Godt gjort er bedre enn godt sagt.»

Grip krisen

Norge har sannsynligvis aldri vært bedre rustet for et sommer-OL enn til årets olympiske leker i Tokyo. En grunn er at vårt tillitsbaserte norske samfunn, et sterkt nasjonalt helsesystem og en bunnsolid statlig økonomi har håndtert pandemien bedre enn de fleste andre land i verden.

I Norge kan man bli god der man kommer fra

Dette har også kommet norsk toppidrett til gode. Det siste året har jeg hatt samtaler med ledere, trenere og utøvere i norsk idrett. Jeg opplever at mange har evnet å se pandemiens krise som en mulighet for å trene enda bedre enn våre internasjonale konkurrenter.

Winston Churchill huskes blant annet for uttrykket «la aldri mulighetene i en stor krise gå fra deg». Dersom de norske landslagene og utøverne har hatt dette som ledetråd gjennom pandemiens mange absurditeter, er det grunnlag for betydelig norsk suksess under årets leker i Tokyo.

Verdens beste prestasjonskultur

Toppidrettssjefen har uttalt at Norges målsetting er å vinne åtte medaljer både i OL og Paralympics. Dette er betydelig flere medaljer enn det Norge vant både i Rio 2016 og i London 2012.

Jeg er optimist på vegne av de to norske troppene som drar til OL og Paralympics i Tokyo. Samlet sett tror jeg våre utøvere er bedre rustet enn noen gang til et sommer-OL.

For suksess og OL-medaljer er en konsekvens av at man er en del av en prestasjonskultur hvor det ledes og trenes best i verden.

Måten vi har organisert idretten på, og noen tøffe prioriteringer på 90-tallet har lagt grunnlaget.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Målet er en dobling av fangsten fra forrige gang. Dette er de norske medaljehåpene under OL i Tokyo.

  2. Haalands stjernestatus: – Vi har ikke hatt noen i nærheten

  3. Warholms ekstreme utvikling: – Ganske utrolig

Les mer om

  1. Idrett
  2. Sommer-OL