Sekstimersdagen som sminket virkelighet | Nina Amble og Kari Ingstad

I stedet for å korte ned på den daglige arbeidslengden, bør det jobbes lengre vakter som adderer seg opp til en ekstra fridag hver uke og en ekstra frihelg.

Det trommes igjen for sekstimersdagen. I Klassekampen har debatten om arbeidstid gått siden jul. I Morgenbladet slås «Drømmen om sekstimersdag» opp i forkant av 1. mai. Gammelfeminister, understøttet av Manifest, hevder i anledning kvinnedagen at sekstimersdagen er en forutsetning for likestilling.

Debatten i Klassekampen og reportasjen i Morgenbladet tydeliggjør at saken ikke er så opplagt positiv som den så ut på 70-tallet!

Likevel, det presenteres lykkelige eksempler hvor sykepleiere opererer flere pasienter og arbeider raskere på 2x6 timer enn det de gjorde før på åtte. Og arbeiderne på Tines ostefabrikk, som øket produktiviteten da de fikk sekstimersdag med full lønnskompensasjon. Arbeidsgiver får økt produksjon og lavere fravær. De ansatte får bedre fritid og mer krefter.

Trykket flyttes nedover

Men hvorfor er det ingen som spør, hvor blir de av, de nyopererte når operasjonsstuen stenger kl. 18.30? Går pasientene hjem? Selvfølgelig ikke, de fleste flyttes til nye poster eller andre institusjoner, der andre kvinner tar over omsorgen.

Etter Samhandlingsreformen er sykehusene blitt flinkere til å flytte ferdigbehandlede pasienter ut av sykehuset. Trykket er flyttet nedover i hierarkiet. Vi har fått nye kommunale og interkommunale institusjoner, og vi vet at 100.000 årsverk utføres av familiene i ulønnet omsorg.

Odde «hundevakter»

Vi har 220.000 sysselsatte som utfører 140.000 årsverk i den kommunale helsetjenesten: Det er hjemmebaserte tjenester og omsorg for alvorlig syke og eldre i bolig og sykehjem.

Dette er apparatet som tar over: Omsorgsarbeid som ikke kan akselereres eller avsluttes for å starte opp neste morgen. Poenget er at ostefabrikken og operasjonsstuen er skiftarbeid som stenger om natten.

For helkontinuerlig arbeid som går døgnet rundt alle dager hele året, vil sekstimersdagen gi sekstimersnatten og den vil firedele døgnet. Noe som igjen berører uforholdsmessig mange dager med arbeid og mange dager med odde «hundevakter».

Bidrag til likestillingen

Sekstimersdagen egner seg for arbeid som stopper om natten, sekstimersdagen prioriterer daglig fritid foran eksempelvis ukentlig fritid og har implisitt en preferanse for dem som arbeider normalarbeidsdager, fem dager i uken og har hver helg fri. I dagens Norge arbeider kvinner gjennomsnittlig 30 timer pr. uke, menn 37.

Det betyr at en arbeidstidsforkortelse i tråd med sekstimersdagen, for kvinners del, først og fremst vil gi et lønnshopp, mens arbeidsdagen vil gå som før.

For menn – hvis de tar ut sekstimersdagen – vil det gi to timer mer til daglig innsats i familien.

• Forbundsleder Mette Nord: Ber LO-kongressen ta steg mot sekstimersdagen

Klart det kunne vært et viktig bidrag til likestillingen, men for oss som har forsket i det helkontinuerlige kvinnearbeidet, vet vi at skoen trykker et annet sted: Nemlig på den manglende heltidskulturen i samfunnet!

Heltidskultur

Heltidskultur vil måtte bety omfordeling og organisering av arbeidet slik at alle døgnets og ukens vakter dekkes på en forsvarlig og rettferdig måte. Dette er også en form for likestilling.

Av erfaring vet vi at arbeidstidsordninger som veksler mellom fire dager arbeid og tre dager fri, gir god kvalitet, høyt nærvær og bra arbeid for de ansatte.

Hvis man i tillegg organiserer helgene med lange vakter, vil arbeid hver fjerde helg være en mulighet.

Dette blir det motsatte av sekstimersdagen, i stedet for å korte ned på den daglige arbeidslengden, jobbes det lengre vakter som adderer seg opp til en ekstra fridag hver uke og en ekstra frihelg.

• Tine Heimdal: Her er Norges eneste arbeidsplass med sekstimersdag.

Vi vet at ukentlig fri på denne måten er helsefremmende, og vi vet det fenger morgendagens arbeidstagere, både kvinner og menn.

Sminket virkelighet

Statistisk sentralbyrå opererer med en streng definisjon av deltid og uønsket deltid, og de lar to eller flere deltidsstillinger som summerer seg opp til heltid, telle som heltid. Helsedirektoratet velger å telle alle som arbeider mer enn 30 timer pr. uke som heltidsarbeidende.

Sekstimersdag retter oppmerksomheten mot det enkelte par, ulikestilling mellom den enkelte kvinne og mann som lever sammen og tidsklemma i familien. Tilsammen en sminket virkelighet, hvor systemets råtne, fragmenterte karakter blir borte.

Og enda har vi ikke begynt å snakke om barnehagen. I en heltidskultur må også den ha helkontinuerlig drift!

Hvis sekstimersdag – metaforisk forstått som en arbeidstidsreduksjon – ikke knyttes an til etablering av heltidskultur, vil den sementere dagens urettferdige fordeling av arbeidstiden.

Sekstimersdagen fungerer ikke retorisk, rett og slett fordi for mange ikke kjenner seg igjen i den. Mens en arbeidstidsforkortelse hvis den knyttes an til heltidskultur, vil kunne gjøre det.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.