Debatt

Kort sagt, torsdag 12. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Honours-program. Elbiler. Byggeforbud. Russefeiring. Pål Steigan. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Honours-program bidrar til fornyelse

Honours-programmet ved Universitetet i Oslo (UiO) er nyskapende, men Astrid Marie Foss Claussen, fylkesstyremedlem i AUF Oslo, ønsker likevel å legge det ned. Hun mener at det er feil av Universitetet i Oslo å prioritere de faglig motiverte studentene, og at vi heller burde satse på tiltak for å få ned frafall.

Vi er enige med Claussen i at vi skal jobbe for å få flest mulig gjennom studiene og bistå dem som synes studietilværelsen er krevende. Vi jobber målrettet med studiekvalitet og læringsmiljø for alle studenter, og dette prioriteres høyt.

Samtidig bør vi også ha tilbud til dem som er klare for ekstra utfordringer.

Honours-programmene går ikke på bekostning av andre studieprogram, men bidrar til fornyelsen av våre studier. Studentene skal ha valgmuligheter når de kommer til oss – fordi vi vet at studentene er forskjellige og har ulike ønsker. Honours-tilbudet er en del av dette helhetlige tilbudet.

Honours-programmet ved UiO har tre år på rad vært blant de mest populære studiene i Norge.

Studentene selv ser tydeligvis behovet for et slikt program.

Bjørn Stensaker, viserektor utdanning, Universitetet i Oslo


Elbilisten kan ikke ha forkjørsrett i byen

La elbilen stå i garasjen, oppfordret NHO Transport i Aftenposten 4. mai. I en replikk hevder Elbilforeningen at vi feiler spektakulært i å tenke helhetlig transportpolitikk. Foreningen spør om NHO Transport er imot miljødifferensierte bompenger i Oslo.

Vi er for elbiler, men mot gjeldende elbilpolitikk. Å subsidiere privatbilisme i byene fortrenger nemlig andre klimatiltak og samfunnsnyttige formål.

Allerede i 2019 anbefalte et ekspertutvalg på bompenger Samferdselsdepartementet å fjerne elbilfordelene i de største byene. Alternativt ville antall bilpasseringer øke med 25 prosent. Inntektene til å finansiere veibygging og byvekstavtaler ville bli tilsvarende redusert.

I fjor ble bilsalgsrekorden fra jappetiden slått. To av tre nye biler i Norge var elektriske. I hovedstaden er biltrafikken nå 3–4 prosent over nivået i 2019, mens kollektivtrafikken har tapt mer enn 20 prosent av de reisende.

Som Aftenposten skriver på lederplass 6. mai: «Skal nullvekstmålet nås, må alle bidra. Styrking av kollektivtrafikken bør være høyest prioritet. Elbileiere må betale mer når de kjører gjennom bompengestasjonen.»

Finansdepartementet anslår at det offentlige årlig taper skatte- og avgiftsinntekter på rundt 30 milliarder kroner på grunn av elbilene. Disse midlene må kunne brukes mer fornuftig og sosialt rettferdig fremover. Da kan ikke elbilistene ha evig forkjørsrett.

Jon H. Stordrange, administrerende direktør, NHO Transport

Jofri Lunde, næringspolitisk sjef, NHO Transport


Om Steigan og ukrainernes kamp

Pål Steigan var intervjuet av Aftenposten lørdag. Han mener mye om mangt. Greit det.

I intervjuet avviser Steigan å si om han støtter ukrainernes motstandskamp. Han parerer spørsmålet med et utsagn om at den pågående krigen er mellom USA og Russland. Han nevner våpenindustrien, som skor seg på krigen.

Skal vi da trekke den slutningen at kun de som forsvarer seg med egenproduserte våpen, fortjener støtte? Pil og bue, blåserør med giftpiler og molotovcocktail?

Steigan tilkjenner tydeligvis ikke ukrainerne noen egenvilje og ønsker for egen fremtid. De er kun et redskap i USAs krig mot Russland, akkurat som Putin på frigjøringsdagen hevdet i Moskva.

At Steigan ikke ser at han blir et talerør for den nye russiske tsarens imperieambisjoner, kan ikke skyldes det lavkirkelige.

Fra et AKP som hadde en tydelig profil mot både USA og Sovjet, har Steigan endt opp med kampen mot USA og det militær-industrielle kompleks. Ukrainerne kamp mot en aggressiv russisk invasjon betyr lite.

Petter Bauck, Oslo


Oslo-byrådet må spille med åpne kort

Aftenposten skriver søndag 8. mai om en advokat som skal ha formidlet rykter om byggeforbud til sine klienter, og at dette kan ha bidratt til at byggeforbudet rammet urettferdig. Jeg er advokaten.

Det som også er sentralt, er at prosessen mellom Plan- og bygningsetaten (PBE) og byrådsavdelingen som ledet til varselet om mulig forbud, holdes skjult for offentligheten.

Da vi i Bull & co. ble kjent med ryktet, forsøkte vi å kontakte både PBE og byråden, uten å få svar. Det er krevet innsyn i dialogen mellom byråden og PBE før høringen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Forespørslene ble avslått, med begrunnelsen at kommunen trengte arbeidsro, og at innsyn ville kunne gi feil forventninger til prosessen.

Det ble angitt at innsyn kunne være aktuelt på et senere tidspunkt. Før høringsfristen for varselet om forbudet gikk ut, forsøkte vi igjen å få innsyn. Vi ble innvilget innsyn i ett av 14 dokumenter. Dokumentet viser at PBE og byråden har diskutert byggeforbud siden november 2021.

Byggeforbud er et inngripende virkemiddel som bør brukes med forsiktighet. Småhusområdet omfatter et areal på over 24.000 dekar fordelt på 28.300 eiendommer. Det er ca. 30.000 bygninger som rommer rundt 40.000 boenheter innenfor planområdet i dag. Hvert år bygges det i gjennomsnitt 330 nye boliger.

Planformålet i någjeldende plan er bolig og bevaring av småhusområder, som opprettholdes i nytt forslag. Det er vanskelig å se hvordan noe fortetting i ett år til skal bidra til at formålet med planen vanskeliggjøres, som er lovens vilkår for slike forbud.

Alle i planområdet burde vært varslet om at forbud ble vurdert. Det skulle vært fastsatt en dato frem i tid, slik at alle som har lagt ned store midler og ressurser i boligdrømmen, fikk samme mulighet til å fremme søknad.

Det er også sentralt med innsyn og åpenhet i de føringer som er gitt fra byråden i det løpende arbeidet. Dette kan kommunen rette opp i når den nå skal ta stilling til hvorvidt det varslede forbudet skal nedlegges eller ikke.

Anders Evjenth, advokat og partner i Bull & co.


Bomskudd av Elevorganisasjonen

Norsk Lektorlag har slått alarm om en russefeiring som er i fri flyt. Derfor har de utfordret Elevorganisasjonen til å ta tak i det som er et stort problem for mange elever (Aftenposten 27. april).

Svaret er et bomskudd.

Det handler ikke om skolemiljøet eller at læreres negative holdninger til elever er med på å påvirke elevers holdninger til hverandre. Norske lærere har gode relasjoner til elevene (OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Tiltak som holdningsskapende arbeid vil ha null effekt. Man har trolig aldri hatt bedre holdninger i skolen enn nå og har aldri brukt mer ressurser på inkludering.

Det er feil som de påstår, at man ikke kan vedta seg frem til en bedre feiring. Med enkle grep kan det skapes en bedre skolehverdag med økt gjennomføring og bedre læring ved at man korter ned russetiden til én uke etter eksamen.

Da vil det ikke lenger gi mening for elevene å investere mye tid/penger på grunn av én festuke. Elevene vil ta tilbake eierskapet til russetiden, og alle kan feire i fellesskap til rett tid.

Kanskje er det på tide at også Elevorganisasjonen erkjenner at rammer ikke alltid er et onde, men også en støtte for dem som trenger det mest.

Ulf Holberg, lektor og plasstillitsvalgt Norsk Lektorlag, Lillehammer videregående skole


Intervju uten kritiske spørsmål

I Aftenposten 7. mai ble Pål Steigan og Steigan.no markedsført over fire sider. Han fikk presentere mange av sine kontroversielle synspunkter angående koronaviruset, vaksinering og hvilke krefter som styrer verden.

Det kan vel ikke sies at intervjueren bejublet synspunktene til Steigan. Men han stiller heller ikke et eneste kritisk eller konfronterende spørsmål.

Steigan påtar seg mobbeofferrollen og sier at han har vært utskjelt i 55 år. Kanskje ikke så underlig. Han har ikke støttet demokratiske bevegelser.

Først omfavnet han og AKP-ml Mao Zedong i Kina, deretter Røde Khmer og Pol Pot i Kambodsja, så Enver Hoxha i Albania (Europas fyrtårn) og sannsynligvis også Kim Il-sung i Nord-Korea. Og det ser heller ikke ut til at han helt har gitt opp Putin og Russland. Han var også tilhenger av «væpna revolusjon». Og hatet til USA er gjennomgripende.

Det hadde vært interessant å få vite hvilken ledestjerne Steigan ser opp til i dag (utenom seg selv)?

Gunnar Halvorsen, Oslo

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Utdanning
  3. NHO
  4. Elbil