Debatt

Er det ønskelig å betale fastleger med fastlønn? | Tor Iversen og Geir Godager

  • Tor Iversen, professor, og Geir Godager, førsteamanuensis - begge ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Legemangel og lengre ventetid for legetime kan nok forventes dersom det ble gjennomført en «fastlønnsreform» i allmennpraksis.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere har nylig foreslått mer bruk av fastlønn til fastleger for å løse rekrutteringsproblemer og bidra til at pasienter med sammensatte helseproblemer får lengre konsultasjoner.

Betalingsmåte påvirker praksis

Forskningsresultater tyder på at betalingsmåte påvirker legenes praksis. For myndigheter som trenger styringsverktøy kan disse resultatene synes som gode nyheter.

Samtidig har samfunnet flere mål enn virkemidler. Det medisinsk faglige nivået på pasientbehandling og henvisningsbeslutninger skal være godt for alle typer av pasienter. Tilgjengelighet, ventetid, kjønnsbalanse og legevaktberedskap skal være tilfredsstillende. Fastlegen skal samhandle med andre aktører i helse- og velferdssektoren.

Samtidig må primærlegetjenesten ikke bli for kostbar for samfunnet.

To betalingsmåter

Hverken fastlønn eller andre betalingssystemer kan sørge for at alle målene nås fullt ut. Ved valg av avlønningssystem må det i praksis gjøres avveininger mellom de ulike mål for tjenesten.

Privatpraktiserende fastlegers inntekt består i dag av to ulike betalingsmåter:

  • For det første mottar de 442 kroner pr. pasient på fastlegelisten i såkalt per capita-finansiering.
  • For det andre mottar de aktivitetsbasert betaling.

Per capita-betaling oppmuntrer til å ha en lang liste med pasienter, men oppmuntrer ikke til å yte tjenester til pasientene.

Aktivitetsbasert betaling oppmuntrer derimot til høyt samlet aktivitetsnivå.

Kombineres de to betalingsmåtene, kan fastlegene oppmuntres til å ta ansvar for mange nok pasienter, samtidig som det oppmuntres til et passe omfang av tjenester til pasientene.

Tor Iversen
Geir Godager

Fordeler og ulemper ved fastlønn

Fastlønn er lite brukt i norsk allmennpraksis. Fastlønn kan ha enkelte fordelaktige egenskaper. Det kan bli lettere for yngre leger å etablere fastlegepraksis og regulere arbeidstiden. Fastlønn gjør også at kostnadene for legen forbundet med å ta seg god tid til pasienten eller til samhandle med andre, blir mindre.

Samtidig belønner fastlønn all type tidsbruk, ikke bare tidsbruk som samfunnet ønsker. Totalt sett vil man nok forvente legemangel og lengre ventetid for legetime dersom det ble gjennomført en «fastlønnsreform» i allmennpraksis.

Flerfaglige team?

Debatten om betaling av fastleger preges av at den typiske fastlege frem til nå har drevet sin individuelle praksis – ofte i kontorfellesskap med andre fastleger.

I Regjeringens primærhelsetjenestemelding lanseres ideen om flerfaglige team der fastlegene inngår som en sentral deltager.

Hvordan deltagerne i slike team skal avlønnes, er meldingen taus om.

Skal det utelukkende være kommunal finansiering og avlønning? Kan man tenke seg ordninger som i Sverige der også private selskaper kan etablere team? Vil det kunne etableres konkurranse mellom offentlige og private team om å tiltrekke seg brukere?

Dette blir trolig en viktigere debatt enn om fastlegene bør tilbys fastlønn innenfor dagens system.

Debatten om fastlegenes avlønningssystem begynte med denne fastlegens innlegg:

Les også

Fastlegens perverse incentiver | Kristian Østby

Som fikk følge av dette:

Les også

Fastlønn for fastleger? Ja, takk | Anders Danielsen Lie

Omtrent samtidig kom dette forslaget:

Les også

Krever gratis legetime hvis fastlegen lar pasientene vente

Og mens vi snakker om fastleger og pasienter - her er et innlegg fra i fjor som ble lest og debattert av svært mange.

Les også

  1. Jørgen Skavlan: «Nordmenn er blitt som bortskjemte enebarn»

Les mer om

  1. Helse